onsdag 22. februar 2012

Å snu en negativ trend

I kveld har Teo og jeg vært på håndballkamp sammen med Kristin (mammaen til Nicklas). Det er alltid koselig å ha med lillemann på kamper. Det er vår tid, der vi først heier ivrig på tribunen samtidig som vi koser oss med vafler, for så at vi går ned på banen etter kamp og spiller litt håndball selv. Jeg begynner å bli god..!


For Follo gikk det dessverre ikke helt veien nå i kveld. Får bare håpe ikke spillerne mister helt selvtilliten etter tap i det siste, for de er jo egentlig så innmari flinke. Vi får håpe det snur snart! Ellers ropte min kjære sønn ut F-ordet på tribunen i dag. Samtlige er nemlig rimelig engasjerte på tribunen, deriblant meg selv, og da kan det komme et par gloser man ikke heelt tenker over i farten. Vi får håpe det bare var den ene gangen jeg hørte han si det ordet ;-)

Til slutt vil jeg dele en liten tekst med dere. Jeg har en kjæreste som er flink til ganske mange ting. Han er trolig den mest tålmodige håndballspilleren - og kjæresten jeg vet om, og han er flink i alt han gjør. Han kan også skrive, og er derfor fast "skribent" i kampprogrammet på alle hjemmekamper. I dagens kampprogram ble i hvertfall jeg litt rørt av det jeg leste.. Han er god, han ;-)

Å snu en negativ trend

Som dere sikkert har fått med dere har vi hatt en dårlig periode i det siste. Dette kan det være mange grunner til, uten at jeg dessverre sitter med noen fasit på det. Sånne ting kan man kanskje tenke at er lett å gjøre noe med. Det er ikke alltid det er slik. Allikevel må man ta med seg positive ting fra de to siste kampene. Forsvarsspillet har vært bra, målvaktspillet har vært bra. Det som har manglet de to siste kampene er evnen til å score mål. Hørt det før? Ja, det har til tider vært ett problem for oss. Dette er dog på bedringens vei.

Når man er inne i en sånn periode, pleier jeg ofte å sitte og tenke mye for meg selv. Det har blitt mye tenking i det siste, og jeg blir klokere hver eneste gang. Jeg hater nemlig å tape håndballkamper og alt annet. Det er det verste jeg vet, alltid vært sånn og vil alltid være sånn. Jeg er en dårlig taper.

For litt over seks måneder siden møtte jeg en dame. Hun har en sønn på 3. Min første tanke var; HJELP! Dette tenker jeg overhodet ikke lenger. Livet ble snudd på hodet, og gikk fra en hverdag som bestod av å tenke på meg og mitt, til og plutselig tenke på to andre. Når jeg da har sittet og tenkt de siste ukene, har jeg tenkt følgende: Livet er så mye viktigere enn akkurat én håndballkamp. Ja, jeg er villig til å legge igjen hjertet mitt ute på parketten for å vinne hver eneste gang, men det å komme "hjem" til to personer som støtter deg og setter pris på deg, det gjør at i hvertfall jeg synes det er litt enklere å se positivt på ting. Selvom det er mye enklere når man vinner kamper da, selvfølgelig :-)

I dag satser jeg på to poeng! SYNG HØYT!!

Nå skal dataen legges bort, og kjæresten prioriteres. 
Ha en god natt, tittere :-)

2 kommentarer:

Véronique sa...

Det var veldig bra skrevet av Niklas :)

Monica Jensen sa...

Ja,han er flink :))