onsdag 29. februar 2012

Svar på forrige innlegg

"Kanskje du romantiserer alenemorstilværelsen litt mye? Dette virker ikke ærlig!"

Da jeg fikk denne tilbakemeldingen følte jeg for å gi et svar :-) Jeg er alltid ærlig og føler ikke for å pynte på mitt liv på noen som helst måte. Her er det ikke mye idyll, jeg lever et helt vanlig hverdagsliv. A4 liv.

I mitt forrige innlegg ville jeg få frem at ting har gått lettere enn hva jeg hadde sett for meg tidligere. Det er ikke å romantisere det, det er å være ærlig. Det HAR vært lettere enn hva jeg noen gang hadde forestilt meg. Da tenker jeg på hvordan Teo har taklet det. Hvordan Eirik og jeg har klart å bevare vennskapet våres. Og hvordan det har gått og dra en fjerdeperson inn i livene våres. Dette er tre ting som jeg har bekymret meg mye for og tenkt mye på. Disse tingene har heldigvis ikke bydd på noen store problemer - for meg.

Når det er sagt vil jeg få fram at livet som alenemor ikke er en evig dans på roser, der man driter regnbuer og får sukkerspinn ut av nesa. Man sitter mye alene, og både trass og gleder må man takle og oppleve ALENE. Man kan føle seg både ensom og utslitt - og det er ingen der til å stille opp når du selv føler at luften er slått ut av deg!

Én ting du lærer å bli, er å være selvstendig. Du vokser mye. Jeg har i hvertfall gjort det de siste to årene, og er stolt av meg selv! Når jeg ser tilbake på de siste to årene er det ikke all alenetiden jeg husker. Det er ikke alle våkenettene der jeg hadde null avlastning. Det er ikke de gangene vi begge var syke, og jeg hadde mest lyst til å løpe på veggen av frustrasjon. Det er heller ikke de gangene jeg låste meg inn på badet bare for å gråte litt i fred. Sånne ting glemmer man jo så fort :-) Det er de store tingene, av betydning - de store tingene som også virkelig kunne påvirket lillemann negativt, jeg tenker på. Og det var de tingene jeg la vekt på i forrige innlegg, for til syvende og sist er det jo det som betyr noe.

Nå håper jeg bare at fremtiden byr på like mye glede, og at sønnen min vokser opp til å bli en selvstendig, oppegående og snill mann :-)

2 kommentarer:

Anonym sa...

Følte jeg måtte kommentere dette,for det er den dummeste kommentaren jeg har hørt! Jeg har lest bloggen din ganske lenge,og har aldri følt at du "romantiserer" noe. Heller tvert i mot..Du er så ærlig om begge sider av det og være alene som det går an. Noen som er sjalu? Hadde nok jeg vært og,hvis jeg ble alene,og taklet det dårlig;) Stå på! Du er et forbilde,og jeg syns det er deilig å lese at man faktisk kan ha det bra etter et brudd. Spesielt når det er barn involvert.

Monica Jensen sa...

Tusen takk for en fin tilbakemelding! You just made my day :)