onsdag 29. februar 2012

Trass

Min erfaring når det kommer til trass er at det kommer veldig i bølgedaler. En god periode, en dårlig periode. Heldigvis varer de gode periodene veldig mye lenger enn de dårlige, for de dårlige periodene tar virkelig på. Alt føles ut som en kamp, og jeg må ha hodet godt plassert på skuldrene til enhver tid for å komme meg gjennom disse kampene. Phu!

Du gjettet riktig, vi er i en sånn periode nå ;-) Siden begynnelsen av desember har jeg hatt en gullunge i hus. Det har nesten vært for godt til å være sant. Han har vært så enkel, blid og grei at jeg nesten har tenkt tanken på å skaffe meg en til, men bare nesten ;-) De siste par dagene har jeg derimot forstått at vi er i en ny periode der han liker å teste grenser. Da er det alltid nye stunt, som jeg må lære meg å takle og forholde meg til.

Forskjellen denne gangen er at trassingen foregår mer verbalt. Før brukte han kroppsspråk. Kastet seg ned på gulvet og sparket med armer og bein. Nå derimot bruker han kjeft, og ordet "dumming" går igjen rimelig ofte. I dag har jeg vært dumming hvertfall 20 ganger. 15 av gangene var vel rundt leggetid, tenker jeg. Da gjelder det å være konsekvent og ikke gi seg. Jeg synes det kan være litt vanskelig, men akkurat i disse periodene må jeg holde tunga rett i munn og gjennomføre det. Gir jeg meg, har jeg tapt - og det utnytter han så til de grader. 

Heldigvis er det lite sutring og mye smil. Det er bare det at han har blitt så innmari flink til å svare for seg. Flere av de tingene han sier kan være søtt, men om et halvt år er det derimot drittungeoppførsel. Det skal vi ikke ha noe av :-) Her om dagen var han i akebakken med pappaen sin. Da han ikke fikk lov å ake ned den bratteste bakken alene klikket det for han. Ut ropte han "dumming" for full hals, samtidig som han slo i snøen som en gal liten gubbe. Sjarmerende? 

Trass er positivt. Det har i hvertfall jeg lest opptil flere steder. Jeg har troen på at det også er positivt. Det er en viktig del av utviklingen. Jeg prøver derfor å ha det i bakhodet da topplokket koker og kjeften til lillemann går i ett. 
"Ah, flott, kom igjen! Stå på! Dette er så viktig for deg og din utvikling, min kjære sønn..!" ;-)

Om 2 uker er alt normalt her igjen. Da har gullungen min forstått at han ikke tjener så mye på å kalle mamma for dumming annethvert minutt! Enn så lenge får jeg bare smøre på meg tålmodigheten og nyte de gode stundene der han bare smiler og er fornøyd - for dem er det heldigvis mange av, også i en "vanskelig" periode :-)

4 kommentarer:

E.S.E sa...

Et herlig innlegg vennen :) Og det er som du sier, bølgedaler, men virker som om du har blitt enda flinkere til å takle "anfallene" og det er godt å lese :)

Dere er fine dere :)

Monica Jensen sa...

Takk for koselig kommentar :) Ditto<3

Elisabeth Ingeborg sa...

Trass e frustrerande og sjarmerande, men som du sei, veldig viktig! ;)

Monica Jensen sa...

Ja, jeg prøver å si det til meg selv (at trass er viktig) når det står på som værst her ;)