onsdag 28. mars 2012

Dagens gluping

Hiv og hoi - her går det på tomgang! De to siste nettene har det vel blitt sånn ca 3 timer søvn til sammen. Jeg har en 3åring som ikke heelt har landet etter ferien, og våkner på natten for å holde det gående i opptil flere timer. Den lille tiden han sover, ligger jeg og vrir meg på grunn av ryggen. I natt var det nesten så menn i hvite frakker kom for å bringe meg til et rom der det er puter på veggene og små blå piller i plastglass... Halv syv sovnet han, endelig, etter fire timer med tull. Kvart på åtte våknet han igjen - klar for å starte dagen! Smerte - i dobbel forstand! 


Det ble en rolig start på dagen. Så rolig at jeg glemte bort klokken og det faktum at barnehagen hadde turdag. Da jeg var klar for å levere luringen, hadde de gått på tur, og jeg prøvde i over én time å få tak i de ansatte for å finne ut hvor de befant seg. Alt jeg tenkte på var søvn - og smertestillende. En aktiv 3åring passer ikke heelt sammen med en mamma som verken eier tålmodighet, energi eller humør. Jeg tror ikke jeg hadde stukket av med premien for "årets mamma" akkurat i dag - men hva vet vel jeg..!

Da lille hyper og jeg hadde tatt en prat om at det var en fordel å høre på mamma, spesielt i dag, gikk det litt greiere for seg. Jeg tror tårene mine fikk han til å forstå alvoret. De satt nemlig løst på formiddagen her. Når du allerede er lei av å ha vondt, hjelper det ikke på verken humøret eller kroppen og ikke få den søvnen man så sårt trenger! Han fant ut at i stedet for å helle saft på pur faen rundt i stua, kunne han hjelpe meg å lage i stand noe lunsj. Lunsj var å ta i.. Noe spiselig. Vi gikk for fiskepinner, og kun det! Mette ble vi begge to, og når "tanken" var full kom bittelitt energi krypende også. Vi måtte ut!


Jeg fant ut at vi skulle få på oss klærne i en fei og tusle ned til toget. Det er ikke ofte Teo får kjøre tog, så du kan jo tenke deg hvor kult det er de få gangene det skjer. Målet var Ski, der vi skulle hente bilen til kjæresten som var på vei til Sandefjord for å spille kamp. På veien pratet og lo vi. Vi plukket steiner og pinner. Luringen smilte. Jeg smilte. Det var godt å vite at dagen hadde blitt reddet.


Da vi kom fram til målet - bilen, svingte jeg innom Statoil. Jeg ville nemlig overraske kjæresten med ren bil. Lat som jeg er, bruker jeg stortsett alltid å kjøre inn i vaskemaskinen. Nå som jeg ikke har fått noen form for lønn/sykpenger de siste seks ukene jeg har vært sykmeldt, kunne jeg ikke ta meg råd til det, så jeg skulle vaske den selv. Jeg leste på den svære plakaten. "5 kroner per program..." Ok, jeg putter på 30 kroner, så blir bilen strøken. Startet med avfetting. Bilen ble klissete og fin. Fortsatte med høytrykkspyling. Der ja, i motvind. Monica = klissvåt. Og så bare døøør høytrykkspyleren. Tom for penger! Så der sto jeg, med null kroner på meg og så på en bil som var klinete og seig. Skulle nesten tro jeg hadde tatt på meg den blonde parykken for anledningen. Følte meg passe glup...!


Deretter tok jeg turen videre til mamma, og Teo og jeg vasket bilen ved hjelp av svamp, såpe og hageslangen. Strøken ble den ikke, men en god del renere ble den. Vi skal ha for innsatsen!

Resten av ettermiddagen tilbrakte vi hos mamma. Vi lekte med biler og så på onkel Michael hoppe på trampolinen. Da vi skulle dra var Teo nybadet og klar for sengen. Jeg regnet med at han kom til å slokne rimelig fort, slik at det bare var for meg å løfte han i seng når vi kom hjem. Vel, alt går ikke helt etter planen med disse små.. I stedet satt han hele veien fra Ski til Tomter og skøyt med pistolfingrene sine, for vi var nemlig politi og kjørte med politibilen vår etter en farlig tyv..! Asså.. Ja..


Heldigvis sovnet han omtrent med én gang vi kom hjem, rett etter vår lange prat om at han ikke får lov å stå opp før det er sol ute. Håper det er drittvær i morgen... Nå sover han, og er verdens nydeligste!


Ellers skulle jeg sende ut en jobbmail i stad fra iPad'n, og skrev ordet kjempepris. Gjett hva den autocorrectet seg til?! Kjempepenis! Jeg oppdaget det i siste liten. Snakk om superflaks - tror jeg har hellet på min side i dag. Burde jo absolutt tippet i lotto. Dette er jo min dag! 

Jeg gir meg mens leken er god. Følg meg på instagram. monix87. Der kommer det mange (uinteressante) bilder gjennom dagen. Kan ikke gå glipp av det ;-)

Ha en god natt. Sov de som kan!

1 kommentar:

Jenny sa...

Huff, Monica.
Høres ut som om kroppen din krangler veldig for tiden.
Og da er det ekstra ugreit med en liten tass som "krangler" og!!!

Masse god bedring, og lykke til med småttens nattesøvn!

Klem fra meg