mandag 5. mars 2012

Trangen til å gjøre noe - hva som helst

Nå som jeg går hjemme har jeg en tendens til å se ca alt som trengs å gjøres her hjemme. Det kan ikke gjøres i morgen, det må gjøres - gjerne i går. Når innfallet først kommer, klarer ikke jeg å stå i mot. Da flyr pappesker veggemellom, søppelkassen utenfor er mer enn stappfull, klær ryker i uff-containeren og leker blir kjørt hjem til mormor. I dag var det det svært enkle og ulekre skostativet i yttergangen som fikk kjørt seg. Eller malt seg. 


Klokken 22 i kveld kom innfallet. Alt jeg hadde for hånden var en av Teo sine malepensler. Jeg har nettopp malt et skostativ med verdens minste pensel! Da jeg hadde holdt på i 5 minutter innså jeg at jeg angret. Det er jo dødskjedelig å male. Det ser gøy ut, helt til man har begynt. 

Heldigvis tok det ikke lange tiden, og heldigvis følte jeg ikke et sterkt behov for å være supernøye. Poenget var at den skulle bli hvit, og hvit ble den! Plasthanskene til Teo kom endelig til nytte også. Han hadde en periode der han var totalt opphengt i plasthansker, så jeg kjøpte hundre stykker. Da forsvant opphenget..


Tar du en titt utenfor huset mitt nå ser du forresten enorme mengder papp, som jeg har samlet opp i 2 år. Jeg håper virkelig søppelfolka har pappinnsamling i morgen....!

I morgen skal jeg vaske vinduer. Gruer meg stygt allerede, men må man, så må man...

Har jeg nevnt at jeg er rastløs...?

3 kommentarer:

Elisabeth Ingeborg sa...

Hahahaha, du skal være gla for at det va ett skostativ, og ikkje en stor kommode. :)

Monica Jensen sa...

Hehe, da håper jeg fornuften hadde tatt overhånd FØR jeg begynte å male med den penselen ;)

Tonje sa...

hihihi, du er herlig søt som gidder å male skostativet med en sånn pensel :p

Sittet å bladd meg bakover i bloggen din, mener å huske at du skrev Teo gråt mye som bitteliten baby, har dere noen erfaring med kiropraktor eller manuellterapi?