onsdag 25. april 2012

Bekymringer

Jeg er en jente som alltid bekymrer meg. Sånn har jeg vært siden jeg kunne prate. Jeg tar sorgene på forskudd og gir meg selv både stressnakke og hodepine. Jeg har prøvd å jobbe med akkurat dette. Snu om tankemønsteret mitt. Få en annen holdning til livet. Leve i troen på at ting ordner seg, i stedet for å se for seg det verste som kan skje til enhver tid. Det er slitsomt å være meg skal jeg si dere ;-)


I dag har jeg vært på trening. Jeg startet med fit walk. Herr-e-gud, det er virkelig slitsomt. Samtidig er det veldig gøy. Dessverre får jeg enda mer vondt i ryggen av det, der og da, så jeg vet ikke om det er rette timen for meg. Etter treningstimen tok jeg noen telefoner. Hjernen begynte å jobbe. Skuldrene krøp opp til ørene. Jeg kjente jeg ble stresset. Som regel når jeg stresser på denne måten har det med økonomi å gjøre. Det sies at man ikke blir lykkeligere av penger. Vel.. Jeg hadde i det minste sluppet unna 87% av mine bekymringer ;-) Det er på tide med ny bil. Jeg ha ny bil. Det stresser meg. For å gjøre en lang historie kort, jeg fant ut at timen stretching måtte være det rette for meg i dag. Jaggu hadde jeg rett. Trening hjelper, også på psyken. Om det ikke tar alle dine bekymringer bort fra dine skuldre, får det deg til å tenke på noe annet en stund, få ut frustrasjon og - utrolig nok - slappe av. 

Det ble derfor to treningstimer på Avancia i dag. En der jeg fikk svettet ut all dritten, og en annen der jeg fikk koble av og senke skuldrene. Perfekt for et stresset hode! Jeg må lære litt av kjæresten min. "Alt ordner seg", er holdningen hans. Det hadde ikke vært så dumt om litt av holdningen hans smittet over på meg. Som regel ordner jo alt seg, på en eller annen måte. I mitt tilfelle føler jeg dog at jeg må gå noen omveier, og gjerne møter jeg også på humper i veien - men han har rett, til syvende og sist ordner jo det meste seg :-)


I ettermiddag kommer jeg ikke til å ha tid til å tenke. Halleluja. Nicklas har treningsfri og kommer rett hjem hit etter jobb. Samtidig kommer Live og Jesper på besøk. Vi blir derfor fem stykker rundt middagsbordet i dag. Koselig! Gode venner og familie er alltid godt å ha. De er de eneste som kan ta litt av bekymringene fra mine skuldre, om det så bare er med gode ord :-)

Dere kan følge meg på facebook. Av og til når det er vanskelig å sette ord på følelser, klarer jeg å formidle litt mer der, med færre ord.

8 kommentarer:

Hege sa...

Vi har en Golf til salgs snart;) Ikke stv da riktignok:P

Anonym sa...

Syns du er veldig flink til å skrive Monica. Og jeg syns vi er skremmende like.. Jeg sliter selv mye med ryggen og går til ukentlige behandlinger. Mangler motivasjon til å trene, og føler jeg blir begrenset av ryggen. Samt at jeg også er verdensmester i å gå helt ned i kjelleren og se null lys i tunnelen når ting ikke går helt riktig vei.. Men motstand må man møte i livet, uansett hvor dårlig man takler det..

Stå på videre, du er flink :-)

Monica Jensen sa...

Hege:
Jeg trenger ikke nødvendigvis en stv. Jeg trenger en trygg bil, med litt plass i, som i tillegg holder litt lenger enn én uke ;)

Har tittet litt på ett kupp av en touran, men møtte på et par hindringer i veien (som vanlig), så får se hva det blir til...

Monica Jensen sa...

Anonym:
Er det lov å si at jeg ble litt lettet når jeg leste det du skrev? :)
Godt å høre at noen kan kjenne seg igjen i det jeg skriver! Lykke til videre :) Stor klem herfra!

Anonym sa...

Det er så absolutt lov Monica :-) Jeg kjenner meg veldig igjen, har bare ikke barn. Men har som deg verdens mest tålmodigste kjæreste som tar alt med ro, og det er gull verdt.. Trenger en stødig klippe i livet til tider..

Lykke til du også, ser at vi trener på samme senter så kanskje vi møtes om vi klarer å komme oss dit :-P

Monica Jensen sa...

Oi, så morro at vi trener samme sted. Du får rive tak i meg hvis du ser meg en gang :) Vet jeg hvem du er?

Jeg er der 4-5 ganger i uka, men nå om dagen blir det jo for det meste på dagtid :)

Kanskje vi sees :) Koselig at du la igjen kommentar :)

Ragnhild sa...

Fikk litt vondt når jeg leste dette Monica :( Men jeg kjenner meg også igjen! Får litt "noia" noen ganger jeg også. Negativt tankespinn! Det er rart hvordan det gjerne kommer i PMS-uka :P

Monica Jensen sa...

Ragnhild, du er søt <3 Ja, pussig at det som regel kommer i PMS-uka :P Alt kan se litt håpløst ut da, og dagen derpå kan man igjen smile og tenke "herregud, alt ordner seg jo!" ;)