mandag 23. april 2012

Hei tålmodighet!

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er en heldig eier av verdens lengste tålmodighet. Spesielt ikke på natten, når jeg er trøtt, har vondt og det er dårlig plass i sengen. Da er vel egentlig tålmodigheten min ikke-eksisterende. Men hey, la meg ikke skryte for mye av meg selv her...

I natt våknet Teo like etter at Nicklas og jeg hadde krabbet i seng. Han ville sove sammen med oss. Jeg prøver å få en slutt på akkurat dét, og som regel sover han fint i sin egen seng. I natt da han kom inn orket jeg rett og slett ikke ta kampen. Hvor mye plass kan en 3 åring egentlig ta? Åh, den hukommelsen. Svar på spørsmålet: En 3 åring kan selvsagt ta all plassen i en 1,50 seng! Èn ting er at han tok opp plass. En annen ting var at han nektet å sove. Jeg bestemte meg til slutt for å legge meg på tvers av sengen, nede ved føttene til Nicklas. Det høres hyggelig ut, ikke sant? Skravla til Teo fortsatte, i det som føltes ut som timer. Var det ikke det ene, så var det det andre. Ok. Tålmodighet = helt borte, hornene mine vokste og jeg var mindre blid. Nå måtte den ungen sove, enten her, i senga si eller i garasjen..! 

Så er det han derre kjæresten min da. Den herlige kjæresten min. Den snilleste personen jeg vet om. Tålmodigheten selv. Hvertfall når det kommer til små barn ;-) Han hysjet på meg, dro Teo inntil seg, surret han inn i dyna, og sa med en rolig, bestemt stemme "nå er det natta, nå må du sove!". Hva skjedde? Teo sovnet selvfølgelig - rett etter at han hadde pakket Nicklas inn i dyna si, og strøket han på hodet. De er blitt veldig glad i hverandre :-) Hva gjorde jeg? Jeg lå fortsatt som en krøll nederst i sengen..... 

I dag tidlig når Nicklas dro til jobb, skulle egentlig jeg videre til trening og Teo videre i barnehagen. 3 åringen sov derimot så innmari søtt, og det er jo helt forjævelig(!) å vekke barn som sover, når man egentlig ikke må, ikke sant? Vi tok derfor igjen litt søvn, og våknet to timer senere av at sengen var full av tiss. Det var ikke min skyld, hvis dere lurte..!  I dag har vi derfor kosedag hjemme. Deilig å nyte sånne dager når man faktisk har muligheten til det. Stille og rolig. Blid gutt og blid mamma. Det er deilig med en sånn dag etter en lettere slitsom natt. I dag før leggetid blir det samtalen der tema er "sove i egen seng". To netter på rad med lite søvn blir litt for tøft for oss alle tre ;-) Nattevåk og meg går ikke akkurat sammen som hånd i hanske. Heldigvis glemmer man det slitsomme ved mammarollen fort, for all kjærligheten overskygger det :-)


Nå er det Teo-tid. Han sitter i skrivende stund i armkroken min og kommenterer hver gang jeg skriver navnet "Teo". Flinke, store, lille gutten min! Ha en fin dag - blåmandag eller ei :-)

2 kommentarer:

Sandra :-) sa...

Huff,vi har hatt akkurat samme natt som deg!
Vi har tvillinger så vi var 4 stk i en 150 seng,det blir en smule trangt!! Vi jobber hardt med å få dem til å sove i sine senger hele natten :-) Men vi skal ut å kjøpe større seng idag!! :-D

Monica Jensen sa...

Haha, huff, da har natten vært tøff når man bare MÅ ha ny seng i dag :D

Her må det også bli større seng før det evt blir flere barn.. grusomt både for kropp og hodet å ligge så trangt :)

Lykke til med sengekjøp :)