onsdag 16. mai 2012

Hvorfor det?

Det er det store spørsmålet her hjemme om dagen. Man kan aldri lære for mye, og nettopp det er mottoet til luringen om dagen :-)


- Hva skal vi nå?
- Nå skal vi besøke Live og Jesper.
- Hvorfor det?
- Fordi vi har lyst til å besøke dem.
- Hvorfor det?
- Fordi de ba oss på besøk.
- Hvorfor det?
- Fordi de har laget middag til oss, og ville spise med oss.
- Hvorfor det?
- Fordi Live er flink til å lage middag.
- Hvorfor det?
- Fordi hun liker å lage mat.
- Hvorfor det?
- Jeg vet ikke.
- Hvorfor det?
- Fordi jeg kan ikke vite alt.
- Hvorfor det?
- Fordi..sånn er det bare.
- Hvorfor det?

Og sånn fortsetter det, i evigheter. For alltid. Helt til jeg til slutt sier at jeg ikke vet noe som helst. At jeg ikke kan noe. At jeg ikke klarer å svare på flere spørsmål. Det er nesten så jeg må si til sønnen min at jeg rett og slett er dum for å få pause fra spørsmålene hans i noen få minutter. Noe sier meg at han bare hadde svart tilbake med "hvorfor det?" da også... ;-)

Vel, nysgjerrigheten har han arvet fra sin mor. Evnen til å hele tiden stille nye spørsmål har han også arvet fra meg. Jeg tar meg selv i å gjøre det fortsatt den dag i dag, i en alder av 24 år. Pappa og Mamma river seg i håret av og til. Sånn kan en samtale mellom Mamma og meg foregå:

- Tror du det kommer til å skje?
- Jeg vet ikke jeg, Monica.
- Bare si hva du tror.
- Men Monica...
- Bare si ja eller nei.
- Okei, da sier jeg nei, da.
- Hæ? Hvorfor sier du nei a?
- ......

Skjønner dere? Jeg fortjener alle spørsmål i hele verden etter hvordan jeg har holdt på de siste tjuetre årene ;-) Som mor så sønn 


Jeg føler dette youtube-klippet kanskje passer litt inn her. Enjoy ;-)

2 kommentarer:

Live sa...

Kjenner meg så godt igjenn da sønnen min var der. Hadde DEN følelsen konstant! Stå på, med tanke på at du forsatt holder på sånn, lover jo godt for de neste 21 åra da:P

Anonym sa...

hehe :)