onsdag 9. mai 2012

Skal, skal ikke?

Det er rart hvordan et par dager i senga kan få deg til å tenke. Plutselig har du tid til å tenke. I dag er første dagen jeg faktisk kjenner på følelsen av å være rastløs. Det betyr vel at disse baseluskene er på vei til å forlate kroppen min, tenker jeg :-)

I stad tok jeg meg selv i å tenke "på tide å blogge om noe interessant, Monica". Når man havner der, er det vel bare å innse at du kan legge bloggen på hylla - om det så bare er for noen dager. Plutselig har dette blitt noe jeg føler jeg gjøre, i stedet for noe jeg har lyst til å gjøre. Hvorfor det? Jeg får jo ingenting igjen for å dele mine erfaringer og mitt liv med dere. Lesertallet har steget en del de siste månedene, så noe må jeg jo gjøre riktig. Det er allikevel mangelen på respons jeg savner. Før haglet det inn kommentarer og mail hver dag, fra mennesker som takket meg for å dele om tabubelagte temaer,  fra jenter/mammaer som delte de samme erfaringene som meg, fra personer som bare ville si hei. Sånt er jo kjempehyggelig! Nå føler jeg derimot at inspirasjonen min er litt tom. Jeg har ikke så mye nytt, interessant å dele. Ikke foreløpig i hvertfall. Jeg har bare en helt vanlig (fy flate, så kjedelig) blogg, der jeg deler ting fra min hverdag, og er kun en underholdningsplattform for dere, fremfor et sted der småbarnsmødre tittet innom for å lese at det de tenker, gjør og sier er helt normalt - de er ikke den eneste!


Jeg har derfor konkludert med at det er på tide med en pause. En pause fram til min inspirasjon er på plass igjen. Du kan banne på at skrivelysten kommer i dét jeg poster dette blogginnlegget ;-) Forsåvidt så er det aldri noe å si på skrivelysten. Hadde jeg hatt en jobb som besto av å skrive, en jobb der jeg fikk beskjed om å skrive om det og det temaet - vel, da hadde jeg hatt drømmejobben. Noe å strekke meg etter i fremtiden? Oh yes! Uansett, jeg er plutselig tilbake. Enten i morgen eller om en måned. Hvem vet. Jeg titter innom igjen når jeg føler meg klar for det. Når jeg igjen føler at jeg kanskje har noe av underholdning å dele. Når jeg føler at jeg igjen kan være en blogg som skiller meg ut. Denne bloggen her ble ikke laget for å blende seg inn i mengden av mammabloggere, der man poster bilder av dagens antrekk på ungene, forteller i detalj hva man har gjort den dagen - og der alt er sukkersøtt fra ende til annen. Jeg er ikke en sukkersøt person, og da skal faen ikke bloggen min være det heller! ;-)

Klarer jeg en uke nå, så er det klapp på skulderen til meg selv  ;-) 

I mellomtiden kan dere følge meg på facebook (monicajensen - kanskje noen gamle innlegg dukker opp der?), twitter eller instagram (monix87).
Vi sees plutselig :-)

12 kommentarer:

Anonym sa...

Så trist, men forståelig. Jeg leser bloggen din hver dag og koser meg med det, selv jeg ikke har lagt inn hverken kritiske eller hyggelig kommentarer fordet. Håper du finner inspirasjonen din. Kanskje det bare handler om å tørre å ta sjanser og finne frem de tabubelagt temaene, kanskje noe som er i media og gjerne derfor litt i vinden. Lykke til, savner allerede dine små flauser og hverdagsliv innlegg.

Tine sa...

Å nei, så dumt! Men skjønner veldig godt hva du mener. Dette må jo være noe du har glede av, du kan ikke baaaare blogge for vår skyld. hehe.
Håper du finner igjen inspirasjonen!
Masse god bedring og lykke til med ryggen!

Klem

Cecilius blogg sa...

Hei Monica :)

Er innom bloggen din hver dag, men er ikke flink nok til å legge igjen kommentarer..

har selv hatt dalende blogglyst i perioder, og flere ganger tatt både bloggpause, facebook pause (en gang i 3 dgd), men ender opp med abstinenser etter å skrive litt.. Om ikke for andres skyld, så for min egen! ;)

Du finner nok ut av det..blogg eller ikke blogg.. håper at du kommer tilbake :)

Klem!:)

Anonym sa...

Neei:O Håper du er tilbake om kort tid! Veldig glad jeg følger deg på instagram nå :P

Lykke til med pausen :)

Hanne sa...

Og DER legger jeg også inn min første kommentar, selv om jeg har fulgt deg i noen år nå.. :)

Så lenge du koser deg med bloggingen syns jeg absolutt ikke du skal føle et press for å hele tiden ha noe interessant å blogge om, jeg syns det er avslappende å lese om vanlige hverdagsting, personlig syns jeg det har like mye med at du skriver bra og har din egen "tone" over skrivingen, det jeg liker best med bloggen din.

Håper du får tilbake inspirasjonen! :)

Véronique V sa...

Kommer til å savne innleggene dine :(

Har jo deg på FB da :)

Klem!

Lene K. Rønne sa...

Hei Monica!

Nå fikk jeg litt dårlig samvittighet.. jeg har fulgt bloggen din i et par år nå, uten å legge igjen et eneste spor. Dårlig gjort av meg :(

Jeg falt litt tilfeldig borti bloggen din, via ei jeg kjenner som anbefalte den faktisk. (karenmie.blogspot.no - aner ikke om ho heller kjenner deg ;). Bortsett fra dårlig rygg, så har vi lite til felles.. jeg er vel 10 år eldre enn deg, ingen barn, singel osv. Likevel har du vært en av mine favorittbloggere! ..fordi du ofte skriver om enkle, hverdagslige ting, fordi du skriver så bra, fordi du skriver så morsomt, fordi du virker som en så jordnær, ordentlig jente og har en superskjønn sønn. Og fordi jeg er så imponert av måten du håndterer alenemammatilværelsen og foreldrerollen på (noe som gjør en miljøterapeut på barneverninstitusjon veldig glad!). Jeg kommer til å savne innleggene dine. Men tross alt; du må gjøre ting mest for egen del.. håper du finner tilbake til inspirasjonen! Lykke til med ryggjobbingen, jeg vet hvor tøft det er!

Ha en finfin vår :)
Med vennlig hilsen
Lene

Anonym sa...

Du sier at du ikke får noe igjen for å skrive og dele med oss som leser bloggen. Men det gjør du selv om du muligens ikke er klar over det. Det finnes få prosesser som er bedre for å illuminere det som finnes i sinnet enn å føre en ærlig journal om seg selv. Å skrive så ærlig man kan om seg selv gjør at man oppnår en form for selvinnsikt som vanskelig kan opparbeides på andre måter.

Skrive er en form for kall, og det er vanskelig å legge det ifra seg når man først har begynt. Mange litterære mesterverk gjennom historien er skrevet på det grunnlag at mennesker føler at de rett og slett har ett eller annet inni seg som de føler at de må få ut, på en eller annen måte.

En øvelse jeg selv har brukt er "Morning Pages", spesielt rundt eksamensperioder hvor jeg har skrevet på hjemmeeksamen og det kreves at man skriver mye i løpet av en dag. Man tar en blokk og en penn og når man våkner skriver man 5 sider ukritisk uten å sensurere seg selv. Det kan virke litt slitsomt de første dagene, men etter en stund begynner det å flyte og man er glad for at man gjorde det. Det kommer frem tonnevis med tull og mye rart når man gjør dette, men det er også litt av poenget. Det er forfattere som har ligget på NY Times bestseller list som bruker denne teknikken for å fremkalle kreativitet og overkomme writers block.

Ønsker du å bare skrive noe relativt enkelt å tjene en krone eller to er elance ett sted å begynne: http://no.elance.com/

Espen

Anonym sa...

Kjente jeg også fikk litt dårlig samvittighet nå, har fulgt deg noen år allerede men ikke lagt igjen noen kommentar =( men må si at bloggen din gjør hvertfall inntrykk hehe.
Jeg drømte faktisk at jeg hadde veldig lyst til å bli kjent med deg hahaha *teit drøm, huff* anyways inntrykk må du nok ha gjort =)
Fult forståelig med en pause, men kommer nok til å sjekke uansett =)
Håper virkelig at ryggen blir bedre =)

Cathrine

Tonje sa...

Nå har jeg lest alle mine daglige blogger - men savnet etter et morsomt/hverdagsliv/spennende/interessant/kjenne-seg-igjen-i/fantastisk innlegg fra deg savnet jeg så inderlig.

Håper du finner blogglysten igjen, så lover jeg å bli flinkere til å kommentere. ;)

Du sprer mye glede Monica, selv om bloggen kanskje har forandret seg litt. Kan den ikke være begge deler?

Uansett, håper å høre fra deg snart-ha en strålende dag og kos deg med gutta dine i vårtiden! =D

Monica Jensen sa...

Takk for gode ord - dere er så snille alle sammen :) Haha, alltid koselig når folk drømmer om meg ;D jeg kommer nok tilbake om ikke så lenge, men akkurat nå er det egentlig litt deilig og ikke ha bloggen oppå mine skuldre :) vi sees! God helg :)

Tonje sa...

God helg, Monica! :)

Jeg håper du er tilbake med dine herlige innlegg igjen snart!

*klem*