onsdag 20. juni 2012

Kroppen leker gravid

Jeg har jo den siste tiden lettet litt mer frustrasjon over situasjonen jeg er i, enn hva jeg har gjort tidligere (viser bl.a. til innlegget om legen min). Jeg har i hvertfall gått litt mer i dybden av det. Noe som føles både skummelt og deilig. Jeg har sagt det før; det er et stort steg å vise sine sårbare sider til så mange, samtidig så føler jeg at jeg vinner på det hver gang. Det hjelper meg til å se litt klarere på ting!

Det hadde jo vært fint og sagt at det "bare" er ryggen/bekkenet/hoftene som plager meg, men her er det altså litt mer innviklet enn som så, og jeg føler faktisk at mine plager henger sammen og påvirker hverandre. Det er derfor viktig for meg å finne ut av ting. Helst i går. Å ha en lege som skriver ut sykmelding etter sykmelding, stiller spørsmålstegn ved smertene mine, og gjør ingenting i hele verden for å hjelpe meg har jeg forstått at jeg ikke kan forholde meg til lenger. Jeg er på jakt etter ny fastlege, men de som har vært på min "ønskeliste" har selvsagt ingen ledige plasser. Jeg tar derfor i mot tips og erfaringer med stor TAKK :-)

Mange av mine lesere har nok en eller flere svangerskap bak seg. Dere kan kanskje derfor kjenne dere igjen litt i mine plager/symptomer. Dette er plager jeg har hatt de siste to månedene, som jeg føler bare blir verre for hver dag som går. 

- Sliten med stor S
- Konstant sulten
- Svimmel
- Må tisse hele tiden
- Ømme pupper
- Magekramper
- Mye hodepine/ trykk i hodet
- Kvalm daglig.
- Vondt i rygg/bekkenet/hoftene
- Følsom/blir fort rørt

Dette er vanlige tegn på svangerskap, eller hva? Jeg kjenner meg i hvertfall igjen i dem alle. Bare for å gjøre det enda bedre så skulle mensen vært her for flere dager siden. Har den kommet? Nope! Jeg bruker p-ring, og da burde syklusen være stabil, i tillegg har jeg hatt stabil syklus siden jeg var 13 år og ukysset! Er jeg gravid? Nope - det har jeg dobbeltsjekket for å si det sånn ;-) 

Jeg har sagt til fastlegen min at jeg tror hormonene i kroppen min er på bærtur. Begge tantene mine har slitt veldig med hormonforstyrrelser, noe som økte sjansene deres for sterilitet, og de begge brukte lang tid på å bli gravide. Når jeg sier dette til min fastlege, og spør om hun kan ta prøver av meg, og jeg får svar tilbake at hun ikke tar sånne prøver på så unge jenter med mindre de prøver å bli gravide - vel, da blir jeg så oppgitt at det nesten kommer røyk ut av ørene mine! Legen min husker tydeligvis ikke at jeg selv måtte gå på hormonkur, på grunn av manglende eggløsning, da jeg ble gravid med Teo. Hun har også tydeligvis glemt at jeg hadde en infeksjon i livmoren i februar 2012 på grunn av kobberspiral. Hun som lege burde vel strengt talt vite at hormonforstyrrelser i kroppen kan påvirke formen din på veldig mange måter..? Oppi det hele skal jeg jo innrømme at jeg blir litt bekymret. Hva faen feiler det meg? Er det en liten filleting som kan lett ordnes med rette medisiner? Er jeg blitt en jævla hypokonder? For akkurat nå er det det sistnevnte jeg føler meg som, hvertfall når min egen lege tar meg så himla seriøst... Kanskje det rett og slett har klikka helt for meg, haha!

Gynekologen har jeg kontaktet. Ingen ledige timer før august, dessverre. Hun ba meg ta graviditetstester hyppig, bare for å være sikker, og så kunne hun hjelpe meg i august - med mindre hun fikk noen avbestillinger, og dermed hadde ledig time tidligere. Mamma sin lunte har også blitt en del kortere. Nå har hun satt ned foten, og krevd at fastlegen sender meg videre til en spesialist som kanskje kan gi meg noen svar på smertene mine. Jeg har hatt vondt i ryggen siden jeg var 12 år. Sist jeg sjekket skal ikke barn gå med smerter. På den tiden fikk jeg vite at jeg hadde skoliose og et lite brudd i korsryggen. Det har jeg visstnok ikke nå lenger.. Jeg har falt av lasset for lenge siden. Det eneste jeg trenger nå er svar, slik at jeg vet hvordan jeg skal forholde meg til min egen kropp fremover! 

Fra nå av skal jeg derimot tenke positivt. Det er sommer. Jeg er bare 25 år. Detta ordner seg, det vet jeg at det gjør! :-)

Det var dagens lille utblåsning, fra den u-gravide Monica, som føler seg som en høygravid kjerring. Hipp hurra!

1 kommentar:

Anonym sa...

Hei! Jeg er ingen ekspert på området, men kan si med erfaring at jeg hadde samme symptomene som deg, altså trodde jeg var gravid når jeg brukte P-ring. Kroppen reagerer på hormonene i den og trur at den er gravid. Jeg ble helt bra når jeg sluttet på den. Har du prøvd mini-pille uten østrogen? Håper du finner ut av dine plager.