onsdag 13. juni 2012

Ut på tur, dritsur

Det er viktig å ha en fastlege man føler seg trygg på. Så lenge jeg kan huske har min fastlege tittet ut av vinduet hver gang jeg har vært der. Hun har ikke vært mye til hjelp. Jeg har ved flere anledninger tatt med Teo dit, og fått beskjed om at alt er fint. Magefølelsen har sagt noe annet, og vi har dratt videre til barnelegen hans. Ah, ørebetennelse OG lungebetennelse. Herlig. Takk for at du tok meg på alvor! Nå har jeg i over lengre tid følt meg litt utenfor, i tillegg til ryggen. Jeg har sagt det før; det føles ut som jeg er gravid. Jeg er ikke det altså. Prevensjon er på plass og syklusen går sin gang (for de av dere som følte for å vite det). Det er derfor fryktelig slitsomt å gå rundt i denne bobla jeg befinner meg i. Jeg har nevnt dette for legen, og spurt om hun vil ta en hormonprøve av meg, da dette er noe jeg har slitt litt med tidligere. Nei, er svaret jeg får. Det er kun prøver hun tar hvis jeg prøver å bli gravid. Altså, det er  en blodprøve, hvorfor være så vrang? Er hormonene i ubalanse kan hele kroppen bli påvirket av det! I dag så hun på meg med et hånlig blikk, og så kom ordene: "Jeg skjønner ikke hvordan du klarer å være mamma, når du ikke engang klarer å jobbe..?" Jeg hadde lyst til å gråte der og da. Hun tror tydeligvis at jeg juger om mine smerter. Jeg går med en konstant klump i magen som skriker at jeg er udugelig, av den enkle grunn at ingen kan se mine smerter. Den eneste som vet hvordan jeg har det, er meg selv. Den verste følelsen man da kan få, når man har en usynlig "sykdom", er å føle at man ikke blir trodd. Jeg har en fastlege som ikke tar meg på alvor, enda hun har visst at ryggen/bekkenet har plaget meg i så mange år. Èn gang måtte jo kroppen min si stopp! Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, akkurat der og da følte jeg meg bare tom. Hun som lege burde vite svaret på akkurat det spørsmålet!

Etter legetimen møtte jeg Live oppe ved Hebekkskogen. Det var godt å komme seg ut i frisk luft, bevege på kroppen og tømme seg for alle vonde tanker, bekymringer og frustrasjon. Den gåturen hjalp mye. Det hjelper alltid å prate med Live. Hun forstår. Hun er en av de jeg tilbringer mest tid med, og hun ser meg på mine dårlige dager. Hun kan ikke føle mine smerter, men hun kan se hvordan jeg går etter å ha sittet på en stol i mer enn et kvarter, hun vet at smerten kan være så altoppslukende at jeg i perioder er konstant kvalm, hun vet at jeg til tider føler meg tappet for energi, og hun vet at jeg gråter mye - nettopp fordi jeg er så fortvilet over situasjonen jeg er i. Jeg vil ikke være i denne situasjonen. Livet mitt står på en måte på pause, og det er ikke en god følelse når man er i midten av 20-årene og vil nyte alle sider ved livet for hva det er verdt. Jeg vil lære nye ting, jeg vil utvikle meg, jeg vil vokse som person... Jeg vil finne en jobb som fungerer for min kropp! På slutten av gåturen var derimot smilet på plass igjen, og dagen ble på mange måter reddet :-)


Vi satte oss inn i bilen og dro hvert til vårt. Da jeg kom ned til Ski, vrengte jeg om på rattet. Jeg ville gå mer i skogen. Denne gangen jogget jeg. Plutselig var jeg helt på bærtur, og ante ikke hvor jeg var. Jeg gikk på kryss og tvers, og etter en stund kjente jeg meg endelig igjen. Det ble to fine turer i skogen i dag i det fine været, og også en superklein videoblogg, som jeg aldri kommer til å tørre og poste her ;-) 


Jeg dro fra skogstur og videre for å hente Teo. Han digget mamma sin nye bil. Han kaller det for en ræcerbil. Det er en prius, men for all del, vi kan godt kalle det for en ræcerbil ;-) Vi koste oss hjemme. Lagde god middag og lekte i sofaen. Da barne-TV surret på tv-en lå jeg som et slakt på sofaen, og Teo som var sliten etter barnehagen lå ved siden av meg og slappet av. Da det nærmet seg leggetid fikk han en youghurt til kvelds, som han benyttet anledningen til å smøre utover hele magen sin. "Se, jeg har vaska meg, mamma!" Ja... med yoghurt... flink gutt..! Vi gikk derfor inn på badet, og han ble gjort klar for sengen. Jeg spurte om han ville kjøre en tur, og det ville den lille bil-interesserte gutten min. Vi putra avgårde, glade og fornøyde, og etter kort tid sovnet han. Da var det bare å løfte han inn i sengen :-) Sånn ser forresten jeg ut når jeg er ute å kjører:


Fornøyd med ny bil ja ;-)

Nå skal husarbeid bli gjort, så skal jeg lage i stand noe enkel mat, for om ikke så lenge kommer kjæresten hjem etter en lang dag på jobb og i håndballhallen. I morgen skal barnehagen til Teo til Ekeberg, og jeg har meldt meg frivillig til å være med. Teo gleder seg stort til det, og det er så godt å se den gleden lyse fra ansiktet hans. Jeg tror morgendagen blir en super dag! :-)

Ha en fin kveld! Klem fra meg**

11 kommentarer:

Véronique V sa...

Herregud for en lege du har!

Går det an å si noe sånt????

Bytt lege.

KLem

Monica Jensen sa...

Jeg prøver å bytte fastlege, men det er omtrent ingen ledige i Ski. Vil gjerne bytte til en jeg har hørt noen gode ord om :-/

Klem tilbake <3

Tine sa...

Jeg kjenner meg så igjen, og det er jo umulig å bytte lege også. Også får man jo følelsen av at det egentlig ikke hjelper heller, siden det er så utrolig mange dårlige fastleger.
Sier bare heia deg!! Det er de som står deg nært, og deg selv som vet hvordan du virkelig har det, så får du bare prøve å le av det legen din sier. Selv om det er noe dritt når du trenger å ta blodprøve. Håper det ordner seg, masse god bedring! :)

Ragnhild sa...

Jeg heier på deg, Monica! Får så vondt av deg <3 Håper du får en fin dag i morgen :) Dumme dama skulle ikke vært lege!!

Anonym sa...

Hva heter det neket av en lege? Hun skal stoppes. Du må bytte lege.

Cecilius blogg sa...

Det er så mange dårlige leger!!!!! Bytt fastlege! sånt går ikke an!!! Hev deg over det, og tenk fremover. Din vei er der, den blir til mens du går :) Sov godt, og kos dere på tur i morgen. Ps. er det nye navnet da eller? RÆææCERBILEN!!:) hehe..

Hege sa...

Lurer på om vi har samme lege - hun jeg har ser ihvertfall aldri meg i øynene underveis!! :P

Kan du ikke ta kontakt med noen privat? Eller BYTT fastlege....Ståå på krava!

Renate sa...

sv: klokken 7 er jo laaangt ut på morgenen. Sjeldent mine sover så lenge. lucky you! hvis du er som meg så er Zombie en understatement om natten.

Ja sånne gensere kommer til å fylle oppe mye klesplass her merker jeg :)

A sa...

Herreminhatt for en lege du har! Bytt asap (De på Stasjonstorget er veldig flinke, men sikkert fullt der også).

Og kjenner meg forresten igjen i det med å ha en skjult sykdom, har det selv, og blir møtt med fordommer hos noen -ikke hyggelig i det hele tatt. Så føler virkelig med deg.

Klem til deg

Anonym sa...

Herregud, jeg blir så sint av å høre sånt! Det går ikke ann!! Du får sette deg på venteliste hos en god fastlege så lenge.

Nå vet jeg ikke hva du har gjort ifht til ryggen til nå. Men evt. krev en henvisning til noen spesialister. For eksemple til Ullevål, og ryggkirugene der. Jeg har jobbet masse med ryggpasienter der, og legene er de beste. Verdt å tenke på hvertfall tilfelle du ikke har gått den veien enda.

Ikke la deg knekke av udugelige fastleger! God bedring:)

Cathrine sa...

Hjelpes, det går jo ikke ann! Gå til en annen lege og spørr om hjelp. Makan!