tirsdag 12. juni 2012

Zzzzz

Den siste tiden har hanen galt i femtiden hver dag. Hanen er Teo. På den tiden er jeg en zombie, men jeg er samtidig en mamma, så opp må jeg - etter samtlige forsøk på tvangssoving så klart. I natt prøvde han seg før fire. Teo altså, ikke Nick. Til slutt sovnet han, og så var det på'n igjen klokka seks. Jeg er trøtt! Dette er heavy prevensjonsmiddel altså. Blir plutselig minnet på hvordan det var å ha en kolikkbebis i hus. Selvom da kunne man forsåvidt like så greit helle i seg en kanne kaffe i 23-tiden og forberede seg på det som ville bli en lang natt...

Samtidig er han jo søt da han kommer tassende inn på rommet, krabber mellom oss i senga og kryper under dyna mi. Natt til i går lå jeg og gløttet med øynene og fikk med meg hvordan han dullet med Nicklas. Han strøyk han over ansiktet, klemte på han og la seg helt inntil han. Ingen tvil om at han bryr seg om den store kompisen sin :-)

Han er dog ENDA søtere klokken syv om morgenen. Du skjønner det er harde kår når klokken syv føles ut som luksus ;-)

2 kommentarer:

Renate sa...

Nei off høres tungt ut. Jeg er så heldig å ha en mann som har kortere tolmodighet enn meg ( les:prøver-å-få-ungen-til-å-sovne-igjen-før-jeg-rekker-tenke-på-å-komme-meg-ut-av-senga) hahaha..

Du får roe deg med at det går over... etterhvert... kanskje :)

Monica Jensen sa...

Hehe, natt til i dag var en fiiin natt. Vi sov helt til syv :D Må vel bare snart vende meg til at dette med søvn er i perioder. Burde lært meg det etter 3,5 år :P

Åh, nyt det. Bare det å bevege seg ut av sengen midt på natten kan jo være en prøvelse i seg selv :)