søndag 29. juli 2012

2 minutter!

Det er søndag. Det er fint vær. Det er OL. På tross av det sistnevnte var ikke kjæresten vanskelig å få med ut på tur. Så fort det er snakk om trening og meg, trer han inn i trenerrollen sin. Jeg sto på badet og dro på meg tightsen min, da han tittet innom. "Vi går om 2 minutter!" Ok, sjef. På turen kommenterte jeg at han er så morsk når vi liksom trener sammen. Han sa seg uenig, og gjentok det han hadde sagt med en særdeles myk stemme. Jeg måtte le. Når han er trener Knudsen prater han ikke med pusestemmen sin, for å si det sånn. Da er han trener Knudsen, han autoritære med en småstreng stemme. Jeg tror han synes det er gøy å ha meg med på turer, men jeg tror også han glemmer i farten at jeg ikke er en håndballgutt på 14 år som han kan pushe til det maksimale. Jeg er Monica, jeg. Hun som kjører sitt eget løp på turer - hovedsakelig for å se hvor langt jeg kan pushe tålmodigheten til trener Knudsen ;-) 


Heldigvis har vi det gøy sammen på tur, selv om "noen" kan til tider misforstå rollen sin...! Vi ler masse og vi prater om alt mellom himmel og jord. Så fort han har lagt fra seg den strenge stemmen sin, som han gjerne har i starten da han er gira og klar for å komme i gang, får jeg en del komplimenter også. Bra, Monica. Dette er rette tempo. Så flink du er. Osv. Det er mer rette måten å pushe meg på, ved skryt. Da vil jeg nemlig ha enda mer skryt, og det må man jo gjøre seg fortjent til ;-)

Resten av dagen blir det rolig her hjemme i heimen. Jeg har mitt å pusle med. Nicklas har håndballkamper å se. Typisk søndag. Avslappende og deilig!

Ingen kommentarer: