onsdag 25. juli 2012

Bakholdsangrep

Vi skulle bare på en liten skogstur. Farmor, Teo og meg. Vi tok med oss bøtte, sånn i tilfelle vi fant jordbær eller blåbær. Vi fant masse bær. Og maur.


Det startet bra. Teo løp foran oss med en pinne han hadde funnet på veien. Hans versjon av Knerten. Vi gikk lenger og lenger inn i skogen. Til slutt fant vi ut at vi likeså greit kunne gå rundt hele Strykenvannet. Det er jo ikke SÅ langt. En 80åring, en 3åring og en tilsynelatende sprek 25åring med vond rygg.


Da vi var halvveis begynte Teo å bli lei. Vi visste det var et stykke igjen, og vi hadde allerede gått rimelig langt. Da villmarkenssønn fikk et myggestikk bikket det derimot over. Han ville opp på ryggen. Jeg lokket han med meg litt ved hjelp av tull og tøys. En frosk angrep meg, jeg hylte, og Teo hadde enda større behov for å komme opp på ryggen.


Det var da vi oppdaget et hav av blåbærlyng. Her kunne vi ta en pause, og i tillegg fylle opp bøtta med litt flere bær. Teo satte seg godt til rette i lyngen. Plutselig begynner farmor og nærmest hoppe, samtidig hyler Teo ut at det stikker. Jeg ser på buksa mi og den er full av svære maur. Snakk om kaos. De luringene hadde rigget til til det bakholdsangrepet. Jeg vrengte av Teo klærne, fikk bort disse farlige dyrene, hev han opp på ryggen - og så begynte ferden videre - ferden mot ryggselvmordet.

Da vi kom tilbake på hytta var vi tre trøtte tryner. Teo fikk kulen med iPad, farmor i go'stolen og jeg lå rett ut på sofaen med vondt både her og der. For en gjeng med sprekinger!

Nå er Teo ute i båten sammen med bestefaren sin. Jeg nyter solen og stillheten. Det er deilig på hytta når sola skinner :-)

1 kommentar:

Ragnhild sa...

Haha, FOR en skogtur !! Gøy å lese bloggen din igjen etter flere uker uten noe særlig internett-tilgang på ferie. Nå skal jeg bla meg bakover i arkivet og kose meg :D <3 Ha en fin dag Monix!