søndag 15. juli 2012

En hodeløs høne

Det er søndag. Teo dro akkurat videre med pappaen sin, for fem nye dager borte fra mammaen sin. Jeg føler meg som en hodeløs høne. Det har vært full rulle i over en uke nå. Plutselig er det så stille, og jeg stresser unødvendig rundt i leiligheten på leting etter noe å gjøre. Har jeg sagt før at jeg er rastløs?


Kjæresten slang seg ned på sofaen, klar for å gjøre ingenting. Det var fram til han kom på hvem han nå er sammen med. Rastløsheten selv. Hun som ikke klarer å sitte stille en hel dag i en sofa. Hun som tenker på alt og ingenting, og derfor trenger å avreagere ved å bevege på seg. Meg. Jeg har derfor klart å overtale han til å bli med meg på en joggetur nå, mot at han får lov å slappe av resten av dagen, uten mitt mas om at vi må finne på ditten og datten. Borti veien kommer han til å le, og jeg til å angre. Min kondis er elendig. I tillegg hater jeg å løpe.

Den kommende uken er full av planer. Nesten for mange. Den kommer til å fly avsted, og jeg skal gjøre det jeg kan for å nyte den. Samtidig vet jeg at klumpen i magen kommer til å være der hele tiden. Klumpen av savn. Den er der alltid når han er hos pappaen sin mer enn jeg er vant til. De storkoser seg sammen, og han digger pappaen sin over alt på jord, så jeg trenger ikke bekymre meg for hvordan han har det. Han har det bra. Det er hønemoren i meg som roper. Hun som liker å ha kontrollen. Hun som er livredd for å gå glipp av noe. Hun som nesten ikke klarer å sove når hun ikke har fått kysset han god natt. En skikkelig typisk mamma, vil jeg tro ;-)

Shit! Nå regner det! Må jeg tilbringe dagen i sofaen...?

Ingen kommentarer: