onsdag 18. juli 2012

En liten hilsen fra meg til deg

Dette er til min farmor, som jeg dessverre ikke ser så ofte som jeg burde. 


Hele livet har du vært en viktig rolle i mitt liv. Jeg tror ikke du vet hvor mye du betyr for meg, og hvor mye jeg har satt pris på våre stunder gjennom hele barndommen min. Det var alltid en fryd å være på hytta - for der var du. Jeg husker så godt følelsen av å våkne om morgenen til tralling og synging fra kjøkkenet. "Tuppen og lillemor...". Der sto du, blid og glad som alltid, å lagde i stand nydelig frokost til Pappa og meg. Du hadde allerede vært ute og tatt morgenbadet, og var - som alltid - klar for en ny dag. Annenhver fredag tilbrakte jeg med deg mens pappa var på jobb. Vi pleide alltid å ta turen ned til byen. Det var ikke sjelden vi løp etter trikken. Det var derimot sjeldnere at vi rakk den. Du hadde alltid med deg paraply, sånn i tilfelle. Det husker jeg at jeg ertet deg for. Den ene gangen du hadde lagt den igjen hjemme, begynte det dog å regne. Jeg elsket disse fredagene. Deg og meg. Fri fra barnehagen, og klar for nye eventyr med farmoren min. 


Du var så flink til å ta meg med på nye ting. Opplevelser. Vi var på teater, vi var på sirkus, vi var på dansketurer og vi var på sydentur. Selvom jeg var en liten jente, kjedet jeg meg aldri sammen med deg. Så du at jeg hadde behov for å leke med noen på min alder, ble du rett og slett bare kjent med foreldrene til noen på min alder, slik at jeg hadde en venn. Sånn var du. Pratet med alle, smilte til alle og lo høyt :-)


Vi har ikke hatt mange krangler. Ikke som jeg kan huske. Det er én episode jeg derimot husker. Jeg var sur på deg. Derfor gikk jeg i gangen, tok tak i den store, fine blå vasen din, og kastet den i gulvet. Tusen knas. Da ble du sint. Jeg gjorde ikke dét igjen, for å si det sånn ;-)

Du er en av de mest omtenksomme menneskene jeg kjenner. Du gir så mye av deg selv, og setter alle foran deg selv. Du er den type person som sitter ved sykesengen til en vilt fremmed person, kun fordi han ikke har noen andre der. Det er sånn du er, og jeg beundrer deg så innmari for det. Nicklas, som bare har møtt deg noen få ganger, har flere ganger sagt til meg: "Jeg liker farmoren din så godt, hun virker så innmari snill!" Han har rett. Du er jo det. Den snilleste. Selvom det går lenge mellom hver gang Teo og jeg ser deg, husker Teo veldig godt hvem Beste er. Han har alltid vært skeptisk til eldre, men aldri når det kommer til deg. Det lyser jo godhet av deg. Han ser nok det!


Det er ikke mange mennesker jeg gråter foran. Sånn ordentlig. Som jeg tør lette hjertet mitt til - fullstendig. Når du ringer meg, og spør: "Hvordan går det med deg, jenta mi? Hvordan går det med ryggen din? Vi må finne en løsning på dette. Jeg skal prate med legen min!" Da er det vanskelig å holde tårene tilbake. I noen sekunder føles det ut som du tar ansvaret fra mine skuldre, og for noen sekunder kan jeg være liten igjen. Til deg vet jeg at jeg kan si det som det er. Ikke pynte på noe. Jeg vet at jeg kan gråte ut, du sier de rette tingene, og på slutten av samtalen føler jeg meg alltid 20 kg lettere. Det er så godt å ha deg, selvom vi ikke sees så ofte! Jeg er så glad i deg!


Du er den personen, som etter seks hofteoperasjoner, setter deg ned på huk ved siden av meg, gnir meg på låret og smiler. Du bare sitter der. Sier ingenting. Bare viser at du er glad i meg. Du er den personen som tok litt ekstra vare på meg når jeg var en sliten nybakt mamma. Hos deg kunne jeg ligge på sofaen, og du strøk meg gjennom håret, akkurat slik du gjorde når jeg var liten. Du sa det var viktig at jeg hvilte. Hos deg klarte jeg det. Du er den personen som alltid har vært flink til å skryte meg opp i skyene, spesielt når jeg har trengt det som mest. Tenk, så heldig jeg er som har nettopp deg til min farmor!


Nå, når jeg ringer jeg deg, sier du at alt er bra. Du sier alltid det, for du vil ikke være noen byrde. Du har vært gjennom mer smerte og sykdom enn folk flest, men håpet og smilet har du på plass for det, nettopp fordi du elsker å leve. Du har sagt det så mange ganger: "Det er så deilig å leve!" Jeg vet du leser bloggen min, så derfor føler jeg det var på tide med et innlegg helt spesielt til deg. Jeg håper du vet hvor mye du betyr for meg. Jeg håper du vet hvor glad jeg er i deg. Du er jo farmoren min, og jeg tenker på deg. Håper jeg blir en like god person som det du er. Kjempeglad i deg! 
Stor klem fra meg - og Teo :-)

7 kommentarer:

Marianne sa...

Utrolig fint innlegg! Tipper farmoren din er veldig stolt av deg:)

Anonym sa...

ååh så fint skrevet!

Véronique sa...

Nå ble jeg skikkelig rørt av innlegget ditt, Monica!

Flott skrevet!

Klem

Julie sa...

Så koselige bilder!!

Leste innlgget ditt på blogit, og det var utrolig fint skrevet!! :)

Monica Jensen sa...

Koselig med tilbakemeldingene, jenter :)

Julie: Så gøy at det innlegget ble valgt ut til blogit! :D

Anonym sa...

Det her var nydelig!

Anonym sa...

Så korselig Monica, tipper farmor blir kjempeglad.Klem Tove