lørdag 7. juli 2012

Hei tålmodighet :-)

Når jeg hadde barnefri uke brukte jeg mye energi på å savne. Jeg klarte nesten ikke vente med å få Teo hjem til meg. I stedet for å nyte det maks, slik jeg burde, tok det opp mye av tankene mine. Man kan jo ikke styre følelsene sine og skru av savnet, mener jeg. Neste barnefri uke (som er senere i sommer) skal jeg derimot prøve å sette mer pris på. Tøff i trynet nå ja ;-)

Ignorer dass og rumpevasker, takk!

Nå som Teo er hjemme igjen fyller han både Nicklas og meg opp med masse kjærlighet, men han tester også tålmodigheten våres, hovedsakelig etter leggetid. Det virker som han skal ta igjen den tapte tiden, og derfor holde oss med selskap døgnet rundt ;-)

Rutiner er jo litt ute å sveive i ferien, og vi er på et nytt sted, men samtidig skal jeg innrømme at tålmodigheten blir litt tøyd nå når han kommer løpende ut x-antall ganger fram til midnatt. Nå for andre kvelden på rad, fortsatt i full gang. Ikke nok med at han løper ut av rommet titt og ofte, han kommer også med argumenter for å få være oppe med oss. Hva er vel bedre enn en 3åring som kverulerer..? Den luringen!

Så tøff, så liten og så utfordrende. Samtidig så innmari god. Jeg har virkelig fått hjem en liten gutt som tester grensene til en helt ny dimensjon, og det er litt av en jobb å få han til å forstå hvem som bestemmer. Det begynner dog å gå opp for han igjen, sakte, men sikkert. Skulle bare ønske jeg slapp å være strenge-mamma fra første dag. Samtidig kan jeg ikke la han styre på bare fordi jeg har savnet han sånn.. Vel vel, i morgen går det vel bedre?

Heldigvis består dagtid av kos, og så får leggingen rett og slett være et kapittel for seg selv...

Ingen kommentarer: