torsdag 30. august 2012

Falsk krupp

Det slår aldri feil. Hvert år når høsten begynner å vise seg, slår astmaen til igjen for fullt. Hvert år håper jeg at han skal ha vokst det av seg. År 2012 ble heller ikke året for bedring.


Like etter at Nicklas kom hjem i går kveld, hørte vi et pesende hyl fra lillemann sitt rom. Det første jeg sa var; "Oi, nå hører jeg at han kommer til å få falsk krupp i løpet av natten!". Da jeg kom inn på rommet, hørte pusten hans og så hvor redd han var, skjønte jeg at høstens første falsk krupp allerede var godt i gang. Nicklas pakket han inn i dyna, og så gikk vi ut på terrassen. Der ble vi sittende lenge før det roet seg. Straks vi kom inn døren begynte det igjen. Denne gangen enda verre. Vi gikk ut igjen, og vi ble sittende enda mye lenger ute. Det er så fælt å se han sånn. Man føler seg så rådvill. Spesielt når ingen av triksene hjelper. Ikke engang astmamedisinen ga noen bedring. Rett før jeg var på vei til å ringe etter sykebil, fant han roen, og det samme gjorde pusten hans. Ikke ett sekund for tidlig!

Falsk krupp har han hatt mange ganger før. Kun én gang har han vært så sterkt plaget som nå. Da endte han opp på sykehus for å få adrenalin. Mammahjertet har det ikke godt når sånne ting skjer. Det er ekstra godt å være to stykker midt oppi det. Man vil gjerne holde seg rolig, men når pulsen din går i hundre, er det ikke alltid du er så rolig som du liker å tro at du er. Skjønner? Nicklas forholdt seg derimot hundre prosent rolig i situasjonen, hvertfall på utsiden. Det hjalp både for Teo og for meg.

I dag har selvfølgelig lillemann vært hjemme fra barnehagen sammen med meg. Natten har vært tøff, så en kosedag hjemme med mammaen sin er akkurat hva han trengte. Vi har vært litt på farten også. Forkjøla eller ei, litt action krever 3åringen for det. Hans aller første hårklipp hos frisøren ble unnagjort i dag. Han ble kjempefin. I tillegg har vi besøkt mormor på jobb. Det er alltid gøy å ta en tur innom jobben hennes for å være litt kontormann!




Nå får vi bare håpe at formen hans kommer seg hundre prosent snart. Jeg ønsker ikke en gjentakelse av kvelden/natten med det første. Selvom man vet det går bra, er det litt skummelt for både liten og stor mens det står på!

3 kommentarer:

Véronique sa...

God bedring til Teo ♥

Monica Jensen sa...

Takk <3

Anonym sa...

Vil anbefale deg å kle godt på dere godt og kjøre dere en tur med vinduene på bilen nede. Det hjelper godt:)

Malin