onsdag 1. august 2012

Når vaskehjelpa trenger oppdragelse

Mens andre nordmenn er født med ski på beina, ble min sønn født med jif-flaska godt plassert i ene hånden. Sånn går det når mor inhalerer alt for mye vaskemiddel i løpet av det 9 måneder lange svangerskapet. For å si det sånn, jeg ga "støv på hjernen" en ny mening. Omtrent siden han kom ut av livmoren min har den gutten vært over gjennomsnittet opptatt av vasking. Det kan være fordi det er innmari gøy å leke med vann. Jeg derimot tenker det er fordi han er et prakteksemplar av en sønn, takket være min 6'er i oppdragelse - så klart :-)


Her om dagen tok jeg fram vaskemidlene og vasket rommet hans mens han så på barne-TV. Gutten ble litt lei seg når han skjønte at jeg hadde vasket rommet uten hans hjelp. Jeg så fort at han la merke til spruteflaska, så det kan jo hende det var den som trigget vaskelysten hans. Etter at Anka og Kasper tok turen hjemover i kveld, måtte jeg gå over rommet hans igjen. Barn griser. Jeg vet ikke om dere har fått med dere det? Uansett, han fikk lov å hjelpe meg. Tenk det, dere må tvinge unga deres til å hjelpe til hjemme, mens her i hus får han lov hvis han er snill..... Han fikk jif-flaska i ene hånden og kluten i den andre, og så seg ikke fornøyd med dagens vaskeøkt før alle flater i huset var dekket med såpevann. Nå lukter det så rent her at det svir i nesa :-)


Til slutt ante jeg vel litt ugler i mosen, og konkluderte med at han prøvde å utsette legging ved å vaske. Jeg måtte tre inn i oppdrager-rollen, og sa at nå måtte vi gi oss med vaskingen og finne senga. Han ble selvsagt sur, for sove står aldri høyt opp på ønskelisten. Han kastet bestemt kluten i gulvet. Jeg sa at hvis han gjorde det igjen ble det ingen lesing. Han kastet den bestemt i gulvet igjen. Deretter ble han med meg på badet og pusset tenner. Da han hadde lagt seg i sengen begynte maset om lesing. Da kan jeg 1) velge å lese, for å beholde husfreden eller 2) minne han på at han hadde et valg i stad, og at han da valgte å ikke høre på meg, som nå får sine konsekvenser. Jeg valgte det siste. Jeg har feilet der mange ganger før, og vet at jeg bare gjør meg selv en bjørnetjeneste. Da trassingen begynte sa jeg at det heller ikke ble noen sang om han ikke roet seg. Han roet seg ikke, og det ble dermed heller ingen sang. Jeg kysset han på pannen, la dyna godt rundt han og gikk ut av rommet. Ikke lenge etterpå kom han ut, rolig. Vi gikk tilbake til senga og jeg forklarte hvorfor det ble som det ble i kveld. Han sutret litt, men roet seg fort da jeg igjen sa natta, kysset han på pannen og gikk ut. Han skjønte at det ikke var vits i å tøye strikken lenger, mamma hadde bestemt seg. Deretter sovnet han. I kveld gikk det forsåvidt innmari greit, på tross av at han ikke fikk viljen sin.


Oppdragelse er den største og viktigste jobben du noen gang får. Det er din jobb å sørge for at barna dine vokser opp til å bli fornuftige, selvstendige mennesker. Det er i tillegg en innmari vanskelig jobb, fordi du har konstant hjertet på utsiden av kroppen. Det er ikke få ganger jeg vil gi etter, men så vet jeg også at han trenger strenge linjer, han trenger å vite at dårlig oppførsel har konsekvenser, og han trenger å vite at han ikke kan gjøre hva han vil. Det er nemlig han sin trygghet. Det er en trygghet å vite at mamma styrer deg på rett vei, når man ikke klarer å styre seg selv. Selvom barna protesterer og trasser, vet man innerst inne at det er det beste for dem, og det gjør det hele litt lettere. Samtidig er det ikke få ganger jeg føler meg som en hodeløs høne, som søker råd hos andre. Det jeg derimot har lært med tiden er at man må følge magefølelsen sin. Du kjenner ditt barn best. Du kjenner deg selv best. Du vet hvor deres grenser går, og hva som er best for nettopp dere. Følger du magefølelsen din, vil alt gå bra - på tross av hvor forvirra du muligens vil føle deg på veien :-)


Nå skal jeg inn å susse litt på vaskehjelpen min, og så skal jeg ha litt "voksentid" før det er tid for søvn, muligens nattevåk, en alt for tidlig morgen og en ny dag med oppdragelse ;-)
Ha en fin kveld!

4 kommentarer:

Anonym sa...

Foe nydelig, stilig gutt, han må ha en tøff bestefar!

Tonje sa...

Han er jo så søøt! :)

God helg til dere alle 3!

Klem

Monica Jensen sa...

Ja, han er den herligste jeg vet om <3

Bestefaren er ikke så aller verst ;)

God helg! Klem :)

Hanna sa...

Så herlig han er. Det er ikke lett dette med oppdragelse, og man må ta noen vonde og harde valg innimellom. Sukk!