torsdag 23. august 2012

Sommerfugler

For litt under ett år siden hadde jeg samme tittel på innlegget mitt. Da herjet sommerfuglene i magen min, og det gjør de jaggu støtt og stadig enda. Jeg så mannen i mitt liv for første gang på Ski festivalen i fjor. Der og da hadde jeg aldri trodd at han kom til å være gutten jeg ville forelske meg hodestups i kort tid senere, selvom jeg måtte titte bort på han både en og to ganger den kvelden. Han var den første gutten på veldig lang tid som klarte å fange interessen min på den måten. Når jeg tenker meg om har jeg vel aldri blitt "fanget" sånn noensinne. Han gjorde meg nervøs, han fikk meg til å rødme, han gjorde meg glad. Veldig glad. Selvom det tok en stund før jeg virkelig ville innrømme det, likte jeg han godt. Det merket jeg allerede godt etter vårt første "avtalte" møte. 


Han spurte om jeg ville ha besøk, og jeg sa at han kunne ta seg en tur hvis jeg ikke dro ut med jentene. Etter det hørte han ikke noe mer fra meg, og jeg antok at jeg trolig kom til å møte på han ute den kommende helgen. Jeg hadde rett. Smånervøs som jeg var, ga jeg han en klem og forsvant videre inn i folkemengden. Jeg måtte manne meg opp. Resten av kvelden ble vi stående i baren og prate. Siden den tid har vi vel pratet sammen hver eneste dag. Jeg husker de spilte "Moves like Jagger" den kvelden. Fortsatt den dag i dag flyr sommerfuglene rundt i magen min for harde livet hver gang jeg hører den sangen. Den minner meg om den blonde fine gutten som fikk hjertet mitt til å hoppe litt ekstra fort - og som fortsatt har den innvirkningen på meg ;-)

Til helgen er det Ski festivalen igjen, og minnene fra vår første tid sammen blusser opp som om det var i går. Suget i magen kommer fortsatt når jeg tenker på han. Hjertet mitt dunker fortsatt litt ekstra fort når han kysser meg. Jeg blir som en nyforelsket 14 åring hver eneste uke, takket være han. Da han la igjen sin første kommentar på bloggen min, dagen etter at jeg hadde sagt høyt at ting gikk for fort og at jeg fikk noia (noia - det mest brukte ordet på den tiden for min del ;-)), avsluttet han kommentaren med ordene: "Hilsen the one and only". Han hadde rett allerede da - han er the one and only, uansett hvor klisjé det enn må høres ut :-) Selvsikker og ærlig, det er en kort beskrivelse av han. En slik gutt jeg trengte. En slik gutt jeg savnet. En slik gutt som klarte å vinne hjertet mitt, selv når jeg hadde noia og ikke turte å innrømme hva jeg følte. 


En kald høstkveld i september stoppet jeg innom han på vei hjem fra noen venninner. Vi sto ute i mørket og kysset. I over en time. Med han sine armer rundt skuldrene mine. Du vet den håpløse forelskelsen man opplever når man er 14 år..? Den fikk jeg oppleve igjen da, bare mye sterkere. Fra og med den kvelden klarte jeg ikke lenger å lure verken meg selv eller han. Jeg var forelska, og har vært det siden. For en fantastisk følelse!

Hurra for kjærligheten! 1 år har gått, og jeg blir mer og mer forelska for hver dag som går. Det skal jeg feire med en powerwalk sammen med to venninner. HEHE. Klem fra Monica - med hjertet i hånden ;-)

11 kommentarer:

Véronique sa...

Gratulerer så masse med 1-årsdagen til deg og Niklas ♥

Hanna sa...

Aww! Gratulerer med ettårsdag :)

Linda B sa...

Åhh. For en fin historie. Kunne ønske at jeg også fikk møte noen på Ski festivalen. Men jeg synes det er så mange ufyselige gutter der, som bare er fulle, kaster opp og hiver halmballer rundt. I fjor møtte jeg en som virket ok, men han snakket bare om Liverpool og snus og det var ikke veldig givende. I tilegg føler jeg meg litt tjukk og slaskete om dagen. Jeg tenkte at jeg muligens skulle gå en tur på ett slik Grete Roede kurs i Parkaksen, men jeg føler at det ikke er helt veien å gå. Jeg ser at du driver å trener Monica. Hva slags trening driver du egentlig med? Har du noe å anbefale for en som er litt rund i kantene og som kunne tenke seg å møte en kjekkas på Ski festivalen?

Monica Jensen sa...

Linda B:
For en latterlig kommentar! Hvem av kompisene til Nicklas er det som har lagt igjen denne? :P

Linda B sa...

Vær litt snill a Monica. Alle jenter kunne vel tenke seg en kjekk håndballspiller som kjæreste. Trenger bare litt tips fordi jeg føler meg lit tufsete om dagen. Hadde en kjæreste en gang, men han satte bare å spilte call of duty noe på playstation og i helgene satt han bare å så på dumme engelske fotballkamper. For ikke snakke om alle seriene han satt å så på Suits, Entourage og levde seg inn i en slags fantasiverden som han aldri kommer til å bli en del av. Har også veninner som er skikkelig frusterte over typene sine, hun ene tok faktisk xbox'en til kjæresten å kastet den ut av vinduet slik at den knuste, lol :p Da høres det å ha en kjekk håndballspiller som kjæreste helt topp ut. Jeg ser han ene på Spenst Ski, høy å mørk. Når jeg ser han kjenner jeg at de dirrer litt i hufsa. :0 Men om du synes at det er latterlig at jeg skriver så skal jeg slutte. Det er bare at når jeg føler meg litt ensom å mislykket så er det godt å lese om noen som får det til, det gir meg litt håp. Jeg føler meg bare litt rotete, rådvill og emosjonell om dagen, får liksom ikke tak på alle tankene som surrer rundt i hodet mitt. Hilsen din trofaste leser Linda B.

Monica Jensen sa...

Ja, det er flott med en kjekk håndballspiller som kjæreste. Jeg har ikke så mange råd å komme med dessverre. De fleste av håndballspillerne i nærområdet er så godt som gift, så du får flytte over til Avancia og jakte på en fotballspiller i stedet. Lykke til!

Monica Jensen sa...

PS: Du kan jo starte med og IKKE omtale kjønnet ditt som hufsa... Bra start bare der :) *tommel opp*

Anonym sa...

"De fleste håndballspillere i nærområdet er så godt som gift"?? Oi,Oi. Er det noe du ikke har fortalt oss?

Tonje sa...

OMG... Hufsa... Haha, det har jeg aldri før hørt. ;b
Må si du har taklet disse kommentarene veldig bra Monica! =D

Og sånn ellers: så er det faktisk en veldig fin historie; Linda B har helt rett i det! =)

Glad dere har det så fint sammen jeg. ;)

Når jeg begynte å lese bloggen din, så var det nettopp over mellom deg og pappan til Teo. Jeg brukte noen dager på å lese meg bakover i tid, du rørte meg så veldig! Og etter den første gangen (husker faktisk ikke hvordan jeg kom innom bloggen din) kommer jeg ikke til å slutte å lese bloggen din før du slutter å skrive den!
Og nå er det så hyggelig at du har fått en så flott kar som Nicklas i livet ditt. =)

mammaKine sa...

Så fin historie! Grattis for dere <3

Monica Jensen sa...

Anonym:
Støtt og stadig ting jeg "glemmer" å fortelle dere ja ;)

Tonje:
Du må være verdens beste bloggleser <3 Setter innmari stor pris på kommentarene du legger igjen. Tusen takk. Stor klem til deg :)

MammaKine:
Takk takk <3