torsdag 13. september 2012

Bekymringer

Fra den dagen du tester positivt begynner bekymringene. Både for egen helse, for lille frøets helse, og for fremtiden. Man gleder seg til å få den friske og fine bebisen ut, slik at man kan slippe alle disse bekymringene. Når den vakre skapningen du selv har vært med på å lage blir født ut til den store verden, forstår du at du har et liv med bekymringer foran deg. En mor slutter aldri å bekymre seg for sitt barn. 

I svangerskapet med Teo var jeg mye redd. Ullevål sykehus tok heldigvis godt vare på meg, og de gjorde slik at jeg følte meg litt tryggere - både i svangerskapet og under fødselen. De visste om historien i vår familie, og derfor tok de også litt ekstra vare på meg. De tok bekymringene mine på alvor. Morkaken lå foran Teo inni magen min. Den tok av for mange spark, og derfor kjente jeg ikke like mye liv som mange andre gjør. Den siste tiden var jeg inne på ukentlige undersøkelser på sykehuset. Jeg fikk også beskjed om at det var opp til meg når jeg eventuelt ville bli satt igang. Å vite at jeg selv hadde litt kontroll oppi det hele, var en stor betryggelse. Siden svangerskapet med Teo har jeg lovt meg selv og ikke bekymre meg i like stor grad ved neste svangerskap. Det var jo veldig enkelt å si det da - når tanken på et nytt svangerskap var helt fjernt for meg. 

Med en nyfødt Teo på brystet 

Nå er jeg gravid med nummer to. Bekymringene er på plass, nå som da. Morsinstinktet slår til, og man vil så gjerne beskytte den lille som vokser inni seg. Nå er det derimot bare et lite foster på noen cm, og det er umulig å kjenne liv innenfra, så man sitter egentlig litt på utsiden - og føler man har null kontroll over sin egen kropp og hva som foregår inni den. For en uke siden var jeg på medisinsk ultralyd. Da var jeg 11 uker på vei. Alt så fint ut. Vi fikk et godt bilde av både hjerne, mage, kropp, armer og bein. Hjertet dunket så fint. 167 slag i minuttet. Legen sa at alt så strålende ut, og at nå kunne vi slappe av og glede oss. For første gang lot jeg meg selv glede meg av hele mitt hjerte, og tårene rant nedover kinnet mitt.

Nå, én uke senere, var jeg på min første svangerskapskontroll. Jeg husker jeg var på den i uke 10 med Teo. Da fikk jeg høre hjertelyd. I dag prøvde legen flere ganger, men vi hørte ikke annet enn min puls. Det er ikke alle som hører hjertelyden i uke 12 - jeg vet det. Allikevel klarer jeg ikke la være å bekymre meg litt, selvom magefølelsen min sier at alt står bra til med det lille frøet. Magefølelsen min bør jeg stole på. Legen prøvde å berolige meg ved å si at det kan jo hende morkaken lå foran fosteret denne gangen også. Men nei, på ultralyd så vi at den lå slik den skal - bak fosteret. 

Jeg har valgt å skyve bekymringene som dukket opp på legekontoret unna. Ikke alle hører fosterlyden såpass tidlig. At jeg hørte den i uke 10 med Teo var egentlig helt utrolig. I tillegg har vi sett et friskt og fint foster, sprelle med armer og bein, og vi har fått beskjed om og ikke bekymre oss. Alt ser jo bra ut. Samtidig vet jeg at bekymringene vil være der, samme hvor mye jeg prøver å fortrenge dem. Det viktigste å stole på er derimot magefølelsen min - den har aldri sviktet meg før. 

Så et lite spørsmål til deg med barn; hvor langt var du på vei da du hørte fosterlyden for aller første gang? Husker du hva pulsen lå på? Fikk du en liten jente eller en liten gutt? :-)

9 kommentarer:

Elisabeth Ingeborg sa...

Man bekymra sej minste like masse den andre gongen, for då veit man ka man skal kjenne etter o.l.
Ej trur du venta ei lita jente, iallefall ut ifrå hjerteslaga...
JM på sjukehuset klarte ikkje å finne hjerteslaga før i veke 18 me mej dinne gongen...Og ej klarte det sjøl i veke 19...(ha hatt laaaang testepause på å finne hjertelyd)

Monica Jensen sa...

Phu! Godt å høre! Da har jeg ingen grunn til bekymring :)
Hehe, ja, h*n har typisk jentepuls. Hvertfall foreløpig ;)

Hvor langt er du på vei?

Hege sa...

Husker at fastlegen ikke fant hjertelyden første gang hun prøvde (ved uke 12), men neste gang kontroll (uke16?) fikk jeg høre den... Var nære på å kjøpe sånn dopler flere ganger i sv.skapet så jeg kunne høre hjertelyden selv for man blir jo så beskymret for dette lille livet når de har sine stille perioder senere isv.skapet også!!

Tonje M sa...

Det er så forskjellig, Monicamor :) Det er en grunn for at de fleste leger/jordmødre ikke vil prøve før etter uke 12. Jeg fant hjertelyd(dvs Linda fant) da jeg var 10 uker. Hjertelyden lå hele veien på 150 ca og som du vet fikk jeg gutt :) :)

Det er så mye som er med på å avgjøre om man finner hjertelyden.. leie på baby, morkakens plassering, fett på magen osv. En liten en spreller jo mye som du selv så, så det kan være vanskelig å rekke å høre lyden fordi de beveger seg så mye hele tiden.

Skjønner at du bekymrer deg, det gjør de aller fleste gravide :) men jeg lover deg at du plutselig finner hjertelyden.. for den ER der <3

God klem

Anonym sa...

Hørte min rundt uke 16, hadde 146 og d var jente :)

Anonym sa...

Mente 164, da var d jente! Da den var på 140 og noe var d gutt :) hørte første gang uke 16 andre gang uke 19

Anonym sa...

Mente 164, da var d jente! Da den var på 140 og noe var d gutt :) hørte første gang uke 16 andre gang uke 19

Kjersti sa...

Jeg husker ikke med cornelius, men hørte hjertelyden nå med andre i uke 13. Litt usikker på hva pulsen lå på:) har et helt annet svangerskap nå, enn med første. Og det et litt ekkelt!:)

Monica Jensen sa...

Kjersti, er du gravid? GRATULERER <3 Det visste jeg ikke :) Når har du termin?