tirsdag 11. september 2012

Ryggproblemer- hva nå?

Jeg har jo lenge slitt med ryggplager. Problemene har vært der siden jeg var 12-13 år gammel. Da måtte jeg ta paracet for å klare og sitte på stolen på skolen. Etterhvert som årene har gått har jeg hatt gode perioder og dårlige perioder. I svangerskapet med Teo fikk jeg raskt bekkenløsning, noe som ikke overrasket meg. Etter fødselen med han har jeg vært mer plaget enn hva jeg var tidligere. I februar så toppet smertene seg, og kroppen min møtte veggen. Plutselig så verket hele meg, og både hofter, rumpe og knær har fått kjenne på smertene - som foreløpig før satt veldig konsentrert midt i korsryggen. Det var hovedgrunnen til at jeg fikk panikk når testen ble positiv. Hva ville skje med kroppen min? Ville jeg ødelegge meg selv totalt? Mange slike spørsmål surret i hodet mitt. Det er da det er godt å ha familie og venner rundt seg, som kommer med gode ord og råd på veien :-)

Jeg vil jo ha flere barn. Med min historie vil nok et svangerskap by på litt ekstra smerter uansett når jeg måtte gå gravid. Da kunne jeg vel likeså greit "bare bli ferdig med det". Etterhvert som panikken forsvant, og gleden tok overhånd, har bekymringene for ryggen vært mindre. Nå er det ønsket og håpet om at alt skal gå bra, og at det skal komme en frisk og fin liten tass til våren en tanke som tar opp mye mer av min tid. Vondt - det kommer jeg til å få. Jeg har allerede en del mer smerter enn hva jeg har hatt tidligere. Samtidig er det ikke så ille (enda) som jeg hadde sett for meg. Jeg vet at dem er der for en grunn, og jeg jobber også med meg selv for å takle dem mentalt sett.

Nå som kvalmen mer eller mindre har sluppet taket, vil jeg fokusere på kroppen, slik at jeg holder meg oppegående det neste halve året. Jeg har jo en liten gutt som trenger en forholdsvis sprek mamma også. Jeg skal få en personlig trener på Avancia til å sette opp et nytt program for meg, som passer svangerskap og slarkete bekken. Jeg skal også fortsette å gå fast til Ingvill på Plexusklinikken. Hun kan ikke jobbe like intensivt med kroppen min, slik som hun har gjort tidligere. Hun kan derimot ta litt ekstra vare på meg, så smertene ikke vil føles like intense. Forrige uke fikk jeg himmelsk massasje. Det hjalp meg mye :-)

Ellers får jeg ta én dag om gangen. Innse at det blir tøffe dager, men også fine dager. Gjøre det kroppen min tillater at jeg gjør, og ikke la meg selv stivne opp på samme måte som jeg gjorde i svangerskapet med Teo. Sist, men ikke minst, må jeg tenke positivt. Det er jo absolutt verdt det, uansett

Nå skal jeg faktisk ut døren og videre til Plexusklinikken. Etter det skal jeg våge meg en tur på Avancia. Jeg er klar for første økt på en ganske god stund. Ønsk meg lykke til ;-) 

2 kommentarer:

Elisabeth Ingeborg sa...

Det e ikkje rett få plager som følge med ett svangerskap..Og andre (før svangerskap) kvardagslige plager kan forsvinne etter endt svangerskap. Kroppane våra e rare ;) Håpe ryggen din spela litt meir på lag me dej <3

Monica Jensen sa...

Det er sant! Lov å håpe at kroppen min blir bedre av dette, hehe. Hvertfall IKKE verre :))