tirsdag 23. oktober 2012

Hormonella


#littskjultrerklamepåbloggenheiaherulf

Jeg har vært svært lite påvirket av disse hormonene som herjer i kroppen min, om jeg skal si det selv. Jeg er allikevel menneskelig, så jeg har jo grått av diverse programmer som "Ekstrem oppussing", "Supernanny" og "Friends" (...), bare for å ta noen eksempler. Jeg prøvde meg også på en episode med "Grey's Anatomy", men det holdt med den ene episoden. Stakkars kjæresten måtte trøste hulkende meg i en halvtime etterpå.

- Så så, det er bare et TV-program (you crazy woman).
- *hulk* Det er ikke det vet du, for sånt skjer i virkeligheten også. *hulk*

Heldigvis bruker jeg ikke dagene mine til å klage opp og ned i mente (selvom dere kanskje får et annet inntrykk her på bloggen?), og jeg er heller ikke sinna som et lemmen. Jeg lar hormonene heller herje i form av tårer. For dem er det mange av nå. Det kan riktig nok skyldes noe annet enn hormoner akkurat nå om dagen, men hormonene gjør det ikke lettere å holde igjen tårene. I går var jeg blank i øynene og tørket tårer minst 15 ganger (no kidding). 

Ellers fungerer jeg tilnærmet normalt. Jeg bruker de første 20 minuttene av dagen til å gå krokbøyd med knekk i beina. Dette er fram til ryggen/bekkenet og jeg spiller på lag igjen. Først da klarer jeg å rette meg opp ordentlig. Passe sexy sånn på morrakvisten, ja.. Nattesøvnen er også litt så som så om dagen. I natt var jeg ute av sengen opptil fem ganger. Tuslet for meg selv rundt i stua som en hodeløs høne, og var stadig innom kjøleskapet for å ta meg en liten shot med melk. En hel liter melk røyk med i natt. Jeg blir nesten litt redd. De som kjente meg under forrige svangerskap vet at jeg var over gjennomsnittet glad i melk. Denne gangen tar jeg mine forhåndsregler, og tar min daglige vitamindose, men behovet for litt ekstra melk var der tydeligvis i natt.. Stakkars lillegutt, fikk ikke morgenglasset sitt med melk før vi kom til barnehagen. Sånn går det når mor er på en egotripp og tar alt sjæl!

På morgenen er det som regel Nicklas som leverer Teo i barnehagen. Lillegutt våkner tidlig og jeg sovner sent. Kjæresten lar meg få sove ut litt på morgenen og tar derfor som oftest levering. Et par dager i uken sover lillegutt derimot litt lenger, og vi har en rolig start sammen bare vi to. I dag var han litt furt for at Nicklas hadde dratt fra han, og han var enda litt mer furt for at jeg klødde han litt for hardt på ryggen når han ba meg klore superhardt. Da er det godt man har tid til en god samtale før barnehagen. Han er nemlig litt der om dagen at alt det jeg gjør er feil, superfeil. Jeg må kanskje bare vende meg til det...? Etter praten kom han fram til at mamma ikke var så verst allikevel, og han var en drøm av en unge etterpå. Smilte. Lo. Susset på meg. Herregud, så deilig det er å være mamma når man har fornøyde barn i hus! Da jeg sminket meg for dagen fulgte han nøye med.

- "Sånn, nå er du ikke bare mamma lenger, nå er du Monica også!" 

Monica er nemlig bare mitt alter-ego som følger med sminken ;-)

Egentlig tittet jeg innom bloggen i dag bare for å ønske alle en fin dag. Det kan jaggu balle på seg. Vel, HA EN FIN DAG, TITTERE - med eller uten tårer. Forhåpentligvis uten.

Ingen kommentarer: