lørdag 20. oktober 2012

Julekos og savn

Nå er dere kanskje bekymret for at jeg skal begynne å prate om julen allerede i Oktober. Neida, slapp av, dette skal ikke bli en fast greie i innleggene mine fremover ;-) Julen tar jeg i desember, og jeg gleder meg veldig. Det er jo en magisk tid, spesielt med små barn i hus. I år er det min tur til å feire med lillemann også. Åh, jeg gleder meg sånn :-) 

Uansett. I dag har jeg sørget for at julestemningen kommer for fult i midten av desember. Jeg har bestilt billetter til Putti Plutti Pott. Mamma/mormor, Teo og jeg skal dra innover til Oslo Spektrum midt i den verste julestria, ta en pause fra alt stresset, og bare kjenne på julefølelsen. For tro meg, julefølelsen kommer når man drar på juleforestilling med små barn :-)


Teo og jeg var på Putti Plutti Pott for 2 år siden. Da hadde han nettopp fylt 2 år, og var nok i yngste laget. Det var absolutt gøy, men det var også like gøy å løpe i trappene ;-) I fjor var jeg for sent ute til å få tak i billetter. I år har jeg derimot vært litt tidligere ute. Hurra for det!

Grunnen til at jeg er så gira, er fordi jeg husker innmari godt tilbake til da jeg var en liten jente selv. Mamma tok meg med på juleforestillinger sammen med kusinene mine og tanten min. Jeg fikk pynte meg, både med hatt og støvletter. Vi spiste på verdens beste restaurant (synes jeg i hvertfall da) - McDonald's, og vi koste oss rett og slett glugg i hjel. Den samme følelsen og den samme opplevelsen vil jeg at mine barn skal ha. Gjøre noe helt annet enn hva man ellers gjør. Dra på teater. Jeg gleder meg allerede :-)

Nå får jeg slenge meg rundt. I kveld skal jeg faktisk få dratt på meg både kjole og høye heler. Endelig skal jeg ut av dette huset en lørdagskveld!! Men først er det et par ting jeg må ordne. Heldigvis ikke her hjemme. Om jeg er lei av å sitte her alene kveld etter kveld, dag etter dag? Oh yes! Jeg klarer ikke lenger å skjule at jeg gleder meg til kjæresten skal slutte som håndballtrener en gang på nyåret. At han spiller selv tar opp tid, men det er tid borte jeg har innfunnet meg med for lenge siden. Det er han sin drøm, som han skal få lov å leve så lenge han vil. At han derimot legger trenerkarrieren på hylla for en stund skal bli utrolig godt. Nå er jeg nemlig til tider mer ensom enn hva jeg var da jeg var singel. Den følelsen har vært litt vanskelig å bære den siste tiden. Jeg er ikke mye sur og lei meg slik mange hormonelle gravide er. Jeg er stort sett fornøyd og glad over livet, men akkurat nå om dagen kjenner jeg veldig på den følelsen. Kompiser savner han. Familie savner han. Alle vil selvsagt ha en bit av han, jeg forstår det. Det folk må slutte å gjøre er å si det til meg -akkurat som om jeg er den som "stjeler" tiden hans. For jeg savner han faktisk jeg også, og ser man bort ifra tiden da vi sover sammen på natten, har jeg kanskje fem-seks timer med han i våken tilstand i løpet av en hel uke! Jeg vet også om en liten gutt som savner Nicklas'n sin veldig om dagen. En liten gutt som roper på Nicklas i dét han kommer inn døren etter barnehagen. Vel, på nyåret, da blir det mer tid til familie og kos. Det skal bli godt :-)


Snakk om at innlegget tok en helomvending. Det måtte ut. Nei, nå får jeg komme meg i dusjen. Ha en fin lørdagsettermiddag, alle sammen. Det vet jeg at jeg skal ha :-)

1 kommentar:

Julie sa...

Kos deg masse i kveld! :)
Høres ut som en fin tid for Teo i julen! Mamma tok alltid meg og lillesøsteren min med på forestillinger når vi var yngre. Nå er det lillebror som blir dradd med! :-D Det er kos!