onsdag 17. oktober 2012

Morgenstund har gull i munn

Den levende vekkerklokken vår vekket oss akkurat rett før den forferdelige slumrelyden fra telefonene våres tok av. Vi hadde alle fått flere timer på øyet og var klar for en ny dag. Vel, vi ble klare ganske fort i det minste.. Morgenstund har gull i munn!

Klokken 00:00 i natt ringte vekkerklokken til kjæresten. Han hoppet over meg i sengen og gratulerte meg for å ha holdt ut ett helt år med han. Jeg måtte gratulere tilbake. Vi var vel begge enige om at det siste året ikke akkurat har vært vanskelig å holde ut :-) Den 17. oktober i fjor tok vi nemlig O' den store kjærestepraten ;-) Kjærester var vi nok lenger, men alltid greit å ha en dato å forholde seg til. Skal si vi har vært effektive det siste året. Heldigvis føles dette veldig riktig for oss begge to, og da spiller ikke tid noen stor rolle. Jeg kjenner han bedre enn hva jeg har kjent x'er på fire-seks ganger så lang tid. Det er noe spesielt med Nicklas, som passer helt perfekt med meg. En veldig deilig følelse. Sommerfuglene som surret rundt inni magen min, surrer like ivrig rundt den dag i dag - forskjellen nå er at de har selskap av en bitteliten bebis også ;-) Skal si det er liv i magen min!

Jeg hoppet straks i dusjen. Varm, god dusj. Det er et must på morgenen. Lille luring sine føtter trampet over gulvet i gangen. "Brannmann Sam er på TV, Nicklas. Pom da, pom og se!" Han sliter enda litt med disse ordene som starter med K, men det kommer seg ;-) Nicklas spratt opp av sengen og forsvant ut til stua. Der satt de sammen, under dyna og så på Brannmann Sam - den ene mer ivrig enn den andre. Guess who? 40 minutter senere var guttaboys ute av døra. Jeg sitter fortsatt i sofakroken, og har vært klar den siste halvtimen. Om nøyaktig fem minutter må jeg ut av døra. Jeg skal videre til en noe etterlengtet time hos osteopaten. Kroppen er virkelig au om dagen, og aller mest håper jeg at hun tar løpefart for deretter å ta bomba på bekkenet mitt, men noe sier meg at det ikke kommer til å skje ;-) Ellers skal servicemannen komme hit for nøyaktiv 25 minutter siden. Jeg tripper i sofaen og håper han dukker opp snart, for jeg gå. Det er tid for den årlige servicen av gasspeisen nemlig!

Resten av dagen venter legetime (blodprøvene alle gravide må ta i starten av svangerskapet hadde mitt legekontor glemt å sende inn til dyrking - sykehuset etterlyste dem her om dagen, så nå må de taes på nytt), lesing og bursdagsfeiring for Felix. Felix var Teo sin aller aller første venn. Jeg var mye sammen med mammaen hans i barseltiden. Nå har vi tatt opp kontakten, for om bare en måned blir vi naboer. Tenk det, to venninner - begge gode venninner fra barseltiden - flytter rett ved siden av meg om én måned. For et sosialt nabolag dette kommer til å bli. Wee :-)

Vel, nå må jeg ta meg en tur for å se om servicemannen har sovnet på utsiden av døren. Ha en fin dag!
Klem fra meg**

PS: Jeg legger ut bilder fortløpende på instagram (monix87). Følg meg gjerne der om du vil :-)

1 kommentar:

Véronique sa...

Gratulerer med 1-årsdagen, til deg og Niklas ♥


Klem