fredag 26. oktober 2012

Ordinær ultralyd

I dag er jeg akkurat 18 uker på vei. Jeg har gått inn i den femte svangerskapsmåneden. Jeg kjenner små spark fra lille kula. Kjæresten har også fått kjenne et bittelite spark på utsiden. Det er mye liv der inne. Jeg kan ikke huske å ha kjent så mye aktivitet på én dag med Teo. Med han lå riktignok morkaken på fremsiden. Nå ligger den på baksiden. Jeg vil nok merke en stor forskjell på grunn av det. Morkaken dempet jo trossalt for veldig mange spark forrige gang. Det er nå fremover det begynner å bli spennende. Og tungt. 

De første fire månedene er egentlig bare pyton, synes jeg. Man føler seg egentlig bare tjukk og elendig, med null energi og en kvalme som kommer og går. Når man derimot har bikket uke 18 kan man tydelig se (hvertfall på meg) at det gjemmer seg en liten bebis inni magen min. Babykula er på plass, litt mindre enn sist gang - noe som forøvrig ikke er en negativ ting. Tungt blir det uansett! 


På denne tiden sist gang veide jeg hele 6kg mer enn hva jeg gjør nå. Her om dagen sa jeg 7kg. Vekten svinger i takt med matlysten ;-) Jeg har virkelig vært bevisst på hva jeg putter i munn denne gangen. Forrige gang var jeg naiv og tenkte at det ville rase av med én gang etter fødsel. Vel, jeg tok feil. Jeg vet at kiloene kommer fort de siste ukene av et svangerskap uansett om man vil det eller ei, så det er like så greit å huske på at man ikke trenger å spise for 2. Man trenger heller ikke dytte ansiktet sitt fult av søtsaker, sånn som jeg gjorde sist ;-) +20 kilo den dagen jeg fødte fikk meg ikke akkurat til å rope hurra nemlig...! Da gikk jeg riktig nok gravid på sommeren. Jeg fikk vann i kroppen. Nå har jeg vinteren på min side, og det er lov å håpe at det minsker vannet i kroppen. Ulempen denne gangen er at kroppen min hater vinteren. Jeg er alltid verst på vinterhalvåret. Det merker jeg godt allerede. Jeg har noen vonde dager bak meg, med lite søvn. Nå skal jeg undersøke angående gravidbelte, krykker og gravidsvømming. Egentlig er jeg for utålmodig til å gå på krykker. Sånt hakke jeg tid til..! Allikevel er det nok greit å ha et par i hus. Spesielt på morgener der jeg halter rundt som en krokbøyd gammel fille. Utover dagen pleier det som regel å løsne opp, og jeg går som normalt. Det vil allikevel ikke si at jeg ikke har like vondt. Det er nok greit å ha noe som kan avlaste kroppen utover svangerskapet på de ekstra dårlige dagene - selvom jeg har vanskeligheter med å svelge akkurat det.

Uke 18 er også O'den store ultralyduken. Vi har ventet på dette så lenge. Vi er så innmari spente. På Tirsdag skal vi inn til Ullevål sykehus. Da får vi vite om alt står bra til med den lille. Vi får også forhåpentligvis vite kjønn. Kjæresten ville først ikke vite, men nå har nysgjerrigheten tatt over hos han også. Er det en liten jente eller en liten gutt? Egentlig spiller det ingen stor rolle, men det skal uansett bli gøy å få et svar på det :-) Hva tror du? Jeg hadde en innmari jentefølelse i lang tid. Nå føler jeg derimot mer og mer at det blir en gutt til. Det blir spennende :-)

Nå skal jeg feie over leiligheten. I kveld kommer "syklubben" på besøk. Mat, vin og skravling. Det blir koselig :-) Men først venter FN-dagen i barnehagen, kaffe og kaker. Dere skal nok ikke se bort ifra at jeg kjøper med meg noen kunstverk hjem som lille luring har laget ;-) Ha en fortsatt fin dag!

3 kommentarer:

Elisabeth Ingeborg sa...

Iiiih, tror jeg er like spent som deg jeg...
Jeg har fortsatt en jentefølelse på deg! Blir spennende å høre :) Får håpe h*n viser seg frem ;)

Frøken K sa...

Åååå, så spennende! Det er jo så deilig å få se at alt står bra til med den lille - og så toppe det med å få vite hva som egentlig svømmer rundt der inne!! :-)

Masse lykke til! Gleder meg til å høre hva det blir :-)

Camilla sa...

Spennende!
Kanskje vi sees på barselavdelingen på Ullevål i mars da? :)