torsdag 1. november 2012

Dagens hjertesukk

Jeg måtte farge håret mitt her om dagen. Plutselig hadde opptil flere grå hårstrå funnet sin plass i etterveksten min. Vet du hvorfor de plutselig har kommet tilbake? Jo, det er fordi min lille skjønne gutt på snart 4 år er i sin fine trasseperiode. Hele hans lille liv har han hatt perioder der han har trasset. Disse periodene varer gjerne i et par uker, og så er det et par måneder til neste runde igjen. Denne gangen har jeg nok fått hilse på 4årstrassen, og hvis det er dette jeg har i vente så får jeg nok å gjøre fremover. Jesus christ!


Som jeg skrev i forrige innlegg har han vært hjemme nesten hele uken. Det merkes, og det hjelper trolig ikke på trassen. Vi har nok vært litt for mye sammen de siste dagene. Er det lov å si det? Jeg tipper han er rimelig drittlei mammaen sin nå, om jeg skal være helt ærlig. Det virker i hvertfall sånn. Jeg føler at det eneste jeg gjør om dagen er å oppdra, være streng og komme med ultimatum. Mellom slagene har vi det jo riktig så hyggelig sammen også, men på slutten av dagen er det pussig nok de negative stundene jeg tenker mest på. Jeg vil ikke være en nei-mamma, men nå om dagen er det akkurat det jeg føler jeg er. Ingen god følelse!

Vi har vært vant til å være fra hverandre 8 netter i måneden. Da savner jeg han alltid, men samtidig er det ekstra kos å se hverandre igjen. Da setter han ekstra pris på dagene med meg, og jeg kan ikke få nok av han. Tiden med han er dyrebar! Fra nå av vil vi være fra hverandre 3-4 netter i måneden. Det vil nok bli en liten omveltning for oss begge. Både positivt og negativt. Jeg er mye lenket til huset, og fremover vil det ikke akkurat bli mindre hjemmetid. Fra våren av kommer det jo ei lita tulle, som er her 24/7, så det var jo uansett bare et spørsmål om tid før jeg måtte gi slipp på de få "meg-kveldene" uansett. Den største omveltningen vil nok uansett Teo kjenne på. Ingen kan erstatte mamma. Samtidig kan ingen erstatte pappa. Tiden med han er dyrebar, og jeg har merket på han i dag at han synes det er sårt/rart og ikke dra til pappa. Det lar han igjen gå utover meg! Alt er en vanesak, også dette :-)


Igjen må jeg minne meg på at trassen går i bølgedaler, og det følger med både gode og dårlige perioder. Litt mindre sykdom, litt mer tid med kompiser i barnehagen og muligens en litt mer tålmodig mamma gjør nok susen, satser jeg på. Vi har gode samtaler hver eneste dag nå, om å høre på hverandre, være snille mot hverandre og hjelpe hverandre. Han forstår, sier seg enig og vi klemmer hverandre og alt er bra. Den praten tar vi ca fire ganger om dagen nå. Det vil si at mellom disse samtalene er ikke alltid stemningen like god. Jeg har ingen god følelse nå. Jeg vil ikke være en nei-mamma!

Nå skal jeg ta meg en lang dusj. Koble ut litt. Jeg trenger å "rømme" litt bort fra husarbeid, oppdragelse og plikter - om det så bare er for noen minutter. Lille luring sover søtt. Her endte kvelden som alltid, med bok i senga, et par sanger og kosing på ryggen. Han sovnet med et smil om munnen. Heldigvis har vi alltid en hyggelig avslutning på kvelden, uansett hvor tøff dagen kan ha vært. Heldigvis!


Det var dagens hjertesukk fra meg. Å være mamma kan være en utfordring. Samtidig er han det beste som har skjedd meg, og jeg ville ikke vært foruten kampene, søvnmangelen og tårene hvis det betydde at jeg ikke hadde akkurat han 

1 kommentar:

C. Fjørtoft sa...

Tror du er en herlig mamma jeg, Monica! Er godt å koble av til lesingen din, litt rart å lese også egentlig - i og med at vi ikke kjenner hverandre så godt i grunn. Man føler at man snoker litt i det private kan du si. Men men. Fast leser er jeg nå blitt:p Når det står på som verst får du tenke tilbake på da vi var barn alle sammen, vi kan ikke ha vært så lett å ha med å gjøre hele tiden vi heller ;) Og guriland for en skjønn liten mann du har å oppdra! Gratulerer med den kommende forresten, og stå på! :)
- Carina