fredag 23. november 2012

Post svangerskap

"Gruer du deg til fødselen?"
Ikke overraskende nok har dette spørsmålet dukket opp flere ganger dette svangerskapet. Det er ikke rart folk spør. En fødsel er jo ikke akkurat som å bli strøket på ryggen med en fjær.. Hittil har jeg ikke tenkt spesielt mye på fødsel. Jeg vet jeg må gjennom det, og der har mine tanker rundt dette temaet mer eller mindre stoppet opp. Det er jo så lenge til. Det er jo så fjernt! Det er i hvertfall sånn jeg har tenkt fram til nå nylig...


De siste dagene har det begynt å gå opp for meg at den lille jenta som befinner seg i magen min, skal komme ut en gang også. Heldigvis. Jeg har også begynt å innse hvor utgangen hennes er. Au! På tross av at jeg har gjort det før, så klarer jeg bare ikke å forstå hvordan i huleste jeg skal klare det en gang til. Altså. Det virker jo nesten umulig?! Forrige gang var jeg svimeslått i omtrent femten timer. Snakk om ut-av-deg-sjæl-opplevelse. Jeg fødte et barn, men jeg var ikke der. Jeg rømte fra kroppen min. Koblet ut. Tok meg selv i å tro at jeg skulle føde barn for alltid. Svevde på en stolthetssky i flere måneder etterpå. Forsto ikke hva jeg hadde gjort når det hele var overstått - og forstår det fortsatt ikke. Herregud, jeg skal føde, og jeg gruer meg egentlig noe sinnsykt! Den dagen riene begynner, vet jeg at de vil komme som et slag i ansiktet. Det er umulig å forestille seg smerten før man er midt oppi det - selvom man har opplevd det før. Jeg husker ikke smertene. Jeg husker bare fortvilelsen, panikken og håpløsheten. Jeg husker befrielsen når det hele var over. Jeg husker at hjertet mitt vokste betraktelig med en gang jeg så han. Jeg husker hvor sliten jeg var. Hvor banket opp jeg var. Og ikke minst hvor overrasket jeg ble - for ja, når fødselen er over venter flere overraskelser. Post-svangerskap-overraskelser.

Post-svangerskap-overraskelser, ja. Det føles mer virkelig at jeg skal oppleve dem igjen, enn selve fødselen. Kanskje fordi at de opplevdes ikke som en ut-av-deg-sjæl-opplevelse som selve fødselen gjorde. Det vonde er nemlig ikke over med en gang ungen har kommet ut. Da venter dager (kanskje uker) der kroppen verker og heles etter å ha vært med på det største en person nemlig kan oppleve; en fødsel. 

For å nevne noe, så har vi etter-rier på denne listen. Vi har et verkende underliv, masse blod, sting som klør, og et generelt ubehag. Vi snakker rare lukter, store mager, enorme pupper. Vi snakker om en melkespreng som vil nesten slå deg overende, med muligens påfølgende smerter, ammeproblemer og brystbetennelser. Vi snakker lite søvn, en ny hverdag, og følelser til å ta og føle på. Alt er så intenst. Alt er så nytt. Og alt er så himla altoppslukende. Du vil forelske deg på nytt og på nytt i denne lille nye klumpen. Du vil gråte når han eller hun gråter. Du vil ikke klare å ta øynene bort fra det nye familiemedlemmet, som du ønsker å beskytte med alt du eier og har. Du kommer til å ligge våken, selv når han/hun sover, kun fordi du må følge med på pusten. Det er så mye du vil bli overrasket over den første tiden - på godt og vondt. 

Jeg har vært gjennom det før. Jeg vet hva jeg går til, sies det. Allikevel er jeg ikke redd for å innrømme at jeg trolig vil bli litt overrasket denne gangen også. Man glemmer jo så fort - og det er kanskje like så greit, for da får jo han lille fine sønnen min oppleve det å bli storebror ;-) Jeg både gruer og gleder meg. Jeg er spent. Jeg er litt redd. Jeg er glad. Følelsene kan herje i et svangerskap, og de fortsetter å herje i barseltiden. Det er en ubeskrivelig tid rett og slett :-)


Det er vondt, det er slitsomt, det er rart. Samtidig er det jo faktisk det beste som noen gang har skjedd meg. Jeg er faktisk veldig lykkelig over at jeg er så heldig og skal få oppleve det igjen, på tross av smerter og post-svangerskap-overraskelser. Et mirakel - det er jo det det er 

1 kommentar:

Julie sa...

Jeg gleder meg sånn til den dagen jeg skal bli mamma! Men gruer meg til fødselen. Skal en unge på 3-4 kg komme ut DER liksom? Forhåpentligvis blir det noen år til enda, så derfor er det ekstra spennende å lese bloggen din og få vite litt mer! :-D