mandag 12. november 2012

Øre-Nese-Hals del 2

Monica melder fra sykestua. Det føles i hvertfall sånn. Det er ikke bare busdagsselskaper det har vært mange av den siste tiden. Det har også vært flust av legetimer. Nå har vi derimot fått litt flere svar, og regner derfor med at ting vil bli helt bra snart :-)

I dag hadde Teo time hos ØNH. Legen tok en titt i hvert øre, og kunne si med én gang at her var det masse vann. Han målte i tillegg vibrasjonen på tromhinnen. Den skal vibrere av lyd, og dermed få en kraftig kurve. Når det kom til Teo var det svært lite vibrasjoner i verken det ene aller andre øret. Kurven var også helt flat. Legen ville ikke dra ut tiden, så nå blir det operasjon for å sette inn dren. Grøss og gru - jeg synes det er skummelt med narkose på så små barn. Samtidig er det et enkelt inngrep, som vil gjøre livet mye lettere for lillemann :-)


Vi skulle også måle hvor dårlig hørselen hans faktisk var. Det var derimot et litt større prosjekt. Han er nok litt for liten for den type undersøkelse. Han fikk spørsmål om han hørte lyd, og skulle svare ja eller nei. Han svarte ja - med et stort smil om munnen - hver gang legen spurte han om han hørte lyd. Selv når det ikke var noen lyd i øreklokkene ;-) Sier seg selv at vi ikke ble noe klokere da! Legen mente derimot at når det går så langt at foreldrene selv merker at barnet hører dårlig, har nok barnet slitt med hørselen veldig lenge. Det kan forklare språkproblemene hans også, da det er visse ord/bokstaver han sliter veldig med. 

Det kommer til å bli en ny verden for han lille fine! Hurra for det :-)

Over til øyet mitt. I dag er jeg heldigvis mye bedre. Godt med krem og dråper lindrer masse. Det eneste jeg har reagert på i dag er kraftig lys. Da jeg gikk ut døren og fikk solen midt i ansiktet, var det som 20 nåler ble kastet inn i øyet mitt. Bortsett fra det går det bra ;-) I morgen vil jeg nok være som før igjen! 

Dagens antrekk var denne ullkjolen.


 Jeg kjøpte den i størrelse S. Det vil si at den kan brukes neste år også, da jeg ikke lenger har en liten kul på magen. Sånt liker vi! Det finnes nesten ikke noe mer behagelig å gå i, enn løse ullkjoler, som både varmer og pynter.

Nå har Teo og jeg "filmkveld" i sofaen. En gutt som er sliten etter barnehagen spurte om han "vær så vær så snill kunne se på film". Jeg kan jo ikke si nei til det da. Spesielt ikke når det innebærer at jeg får ha lille 4åringen min i armkroken min en liten time :-) 
Vi snakkes!

1 kommentar:

Kjersti sa...

Godt han fant ut ka d va som gjorde at han hørte så dårlig og at d va dren som måtte til!Dette har de peiling på. Ble litt redd at d va någe som kunne være vanskelig å rette på.. Men eg skjønne godt du engste deg øve narkose.hvilken mor gjør kje d..? E alltid litt engstelig sjøl, selv om tårer som går over i hulking har avtatt...like skummelt uansett!men dette ska gå bra!håper du gir et lite vink når d skjer sånn at eg får tenkt litt ekstra på dere og gjerne be en aldri så liten styrtbønn;-) stor klem!