tirsdag 6. november 2012

Terapi for sjelen

I dag spratt jeg (ja, faktisk) ut av sengen litt før halv åtte. Jeg kastet meg i dusjen, kledde på Teo, og så var vi klare for å gå ut døren samtidig med Nicklas. Når man går hjemme dag etter dag er det innmari viktig å føle at man får noe ut av dagene. De siste ukene har det gått i ett hver eneste dag. Kroppen har ikke alltid vært like fornøyd, men det har vært deilig for meg. I våres brukte jeg trening som en form for terapi. Nå som ikke styrketrening er det mest optimale, er det viktig å finne andre ting å sysselsette seg med - utenfor husets fire vegger. 

Mamma er hjemme om dagen, grunnet familiære årsaker, og jeg har derfor litt selskap i henne på dagtid. Enten i form av en kopp kaffe, en gåtur, et sykehusbesøk, etc. Ikke alt er like hyggelig, men det er en å dele litt tanker og følelser med. En å prate med. For nå om dagen har man mange spørsmål, men dessverre ikke like mange svar. I dag brukte vi skogen som terapi. Mamma, Tante Karin og meg. En perfekt måte å starte dagen på - frisk luft, behagelig underlag og mulighet til å bruke kroppen litt.


Under selve gåturen var jeg helt smertefri. Så fort jeg satte meg ned etter gåturen kom den kjente, brennende følelsen krypende i både korsrygg og hofter. Smerten som til tider er altoppslukende. Heldigvis hadde jeg time hos fysioterapeuten en halvtime senere. Snakk om pleie på høyt nivå. Hun presset albuene sine ned på rumpa mi og masserte så hardt hun klarte, blant annet. Jeg er sikker på at jeg kunne ligget sånn hele dagen. Det var akkurat det jeg trengte i dag! Jeg fikk også et par øvelser jeg skal ta daglig. Øvelser som jeg skal fokusere på i omtrent alle sammenhenger. Det er utrolig krevende for meg å gjennomføre dem, men nettopp derfor er det ekstra viktig at jeg virkelig fokuserer på dem. Note to self: KNIP! Kniper jeg samtidig som jeg går, strekker meg, løfter, etc., skåner jeg både bekken og hofter for ekstra jobb. Her jobber nemlig musklene rundt disse kroppsdelene mye mer enn hva dem trenger å gjøre, som igjen fører til ekstra smerter. Sånn er det å ha vondt i kroppen. Man anspenner seg og smertene eskalerer! 

Jeg gikk ut døren med én beskjed; hvile. Så nå ligger jeg godt plassert på sofaen, og her skal jeg bli en time til. Da er det på tide å hente lille luring. Jeg vet nemlig at han er utålmodig etter å komme hjem til de nye lekene sine. Aldri før har det vært gøy å bare være hjemme ;-) 

Titter innom senere med innlegget jeg lovet dere i går kveld. Vi ses!

Ingen kommentarer: