mandag 19. november 2012

Vaskehjelp og sykdom

Da kroppen virkelig begynte å krangle, fant vi ut at vi skulle ha vaskedame her to ganger i måneden. Dette er det hovedsakelig to grunner for. 1) Det verste for bekkenet er å svinge seg med vaskekosten eller støvsugeren. 2) Når jeg er gravid får jeg, om mulig, enda mer støv på hjernen. Jeg får ikke ro i kroppen med mindre det er rent rundt meg. Dette behovet øker jo lenger ut i svangerskapet jeg kommer. En vaskedame vil da vaske skap, dører, lister, vinduer, dusjkabinett, alle skjulte steder + selvsagt gulv og andre overflater. Mellom hver vaskerunde har jeg med andre ord kun trengt å fokusere på det overfladiske (som forsåvidt tar mer enn nok tid det også). Det har vært en befrielse, både for kropp og sinn ;-)


Den siste tiden har jeg avlyst vasking opptil flere ganger. Med et sykt barn i hus er det ikke bare bare å farte rundt omkring mens huset blir vasket. Det høres ut som et luksusproblem, ikke sant? Vel, det er i hvertfall aldri luksus med syke barn. Man får jo så inderlig vondt av dem! Vaskingen har jeg derfor tatt selv den siste tiden, mens lillemann har fått gjort det han trenger - nemlig slappe av. Dette har også dagen våres mer eller mindre bestått av. Vasking og avslapping.


Huset har blitt glemt den siste uken. Nå tråkket jeg i støvflodhester og hang fast i saftflekker. Da var det bare å finne frem vaskekost, bøtte og grønnsåpe. Nå er det rent i alle rom, og jeg vet at i morgen kan jeg bare fokusere på den lille mannen i mitt liv. Han kom nemlig hjem fra pappaen sin i dag - enda sykere enn når han dro dit på fredag. Fortsatt med feber. Jeg har forstått det sånn på pappaen at det har gått i ett mer eller mindre hele helgen, uavhengig av om det har vært ønsket eller ei, med huset fullt av folk 24/7. Er det noe en syk liten kropp trenger så er det jo avkopling. Nå er han derimot hjemme hos meg igjen, og de neste dagene skal brukes til absolutt ingenting. Han skal få ro. Ro til å bli frisk. En tur innom legen blir det nok også. Hønemor som jeg er, klarer jeg ikke la være å bekymre meg når lille luring snart er på sin 6. feberdag. Jeg krysser fingrene for friskt barn. Denne høsten har bydd på sykdom og atter sykdom. Mye vits i å ha full barnehageplass når han uansett er hjemme 50% av tiden. Håper det evige regnet snart forvandles til snø, slik at det blir (forhåpentligvis) litt mindre sykdom, og litt tørrere klær i barnehagen. Nå er vi lei av forkjølelse, hoste og feber!

Nå jobber vaskemaskinen på sin fjerde vask i kveld. Lille sjuklingen sover søtt - hvertfall enn så lenge. Huset skinner. Jeg skal med andre ord legge bena høyt med god samvittighet, mens jeg dytter i meg en klementin eller sju. Jeg skal også trekke ut en vinner av iphonedekselet. Titt innom om litt :-) Vekten har gått én vei den siste uken, og det er nedover(!) Det skyldes mindre matlyst, stress og rett og slett sorg. Nå må jeg gi meg selv lov til å slappe av, være gravid og kjenne på egne behov. De siste dagene har alt gått i ett, og det har jeg valgt selv. Når ting går i ett har man nemlig verken tid til å tenke eller savne!


Jaja, folkens. Livet kan jaggu by på utfordringer. Vi møter alle på dem, før eller siden. Noen oftere enn andre. Det viktigste er at du har mennesker rundt deg som støtter deg og får deg til å smile. Der er jeg heldig. Jeg bor nemlig sammen med to stykker som lyser opp livet mitt hver dag. Han ene ventes hjem når som helst nå heldigvis :-)

Vi sees om litt!

1 kommentar:

Anonym sa...

:-) Klæm te dæ å den lille mannen i live dett. Hilsen fra nordnorge, Viviann og Adrian.