mandag 31. desember 2012

Året 2012

2012 - året som kom og gikk så utrolig fort. Året som har bydd på vanvittig mye glede, men samtidig mange tårer. Her kommer et lite tilbakeblikk på året 2012. 

JANUAR

Jeg løp ut døren da det enda var mørkt, og kom hjem da det var blitt mørkt igjen. Dagene gikk med til jobb og atter jobb, og jeg følte at jeg verken hadde tid til minstemann eller meg selv i hverdagen.


Ryggen kranglet som vanlig, og jeg klarte så vidt å sitte på kontorstolen. Smertene hadde forverret seg betraktelig. Etter over ett år hos både fysioterapeut og kiropraktor fant jeg ut at jeg skulle prøve en ny type behandling; atlas profilax. Den gikk ut på å rette opp atlasen (den øverste nakkevirvelen), som igjen ville rette opp ryggrad og bekken. Dette trenger man bare å gjøre én gang i løpet av livet, med mindre man havner i en ulykke eller lignende der nakken er utsatt. Det skal nemlig mye til å få atlasen ut av sin rette posisjon igjen. Jeg var på etter-kontroll to uker etter behandlingen. Atlasen hadde "hoppet" ut av posisjon igjen - og ingen kunne forstå hvorfor!

FEBRUAR

Ikke nok med ryggsmertene, fikk jeg også vanvittig vondt i magen. Jeg oppsøkte lege og fant ut at jeg hadde fått en betennelse i livmoren takket være kobberspiralen. Den måtte ut, og jeg måtte knaske piller til den store gullmedalje. Etter endt arbeidsdag, der jeg overhodet ikke kunne ta hensyn til kroppens behov, sto jeg lent over kjøkkenbenken og hulket av smerter. Jeg forsto at sånn som ting var nå, måtte jeg prioritere; jobb eller mammarollen. Valget var lett, og jeg ble sykmeldt. 


Vi bestemte oss for å rømme bort en helg. Turen gikk til Hafjell. Live, Sebastian, Nicklas og meg. Vi hadde en rolig helg på fjellet, med jacuzzi og en liten langrennstur som endte med latterkrampe. Det var godt å rømme bort fra alt det psykiske stresset som tok litt overhånd i hverdagen!


Jeg begynte for alvor med trening, og fikk satt opp et godt program på Avancia tilpasset min rygg og mine smerter. Det tok ikke lang tid før jeg var hektet. Jeg begynte også med behandling hos osteopat.

MARS

Det ble varmere og lysere ute. Jeg jobbet mye med å fortrenge alle negative tanker jeg hadde om meg selv når de dukket opp - selvtillitten min fikk seg nemlig en real knekk når kroppen sviktet. Du fant meg stort sett på Avancia hver eneste morgen. Ikke bare for kroppen sin del, men også for psyken. Det var godt å ha noe jeg måtte gjøre hver morgen. 


Jeg tok ut en ukes ferie, og Teo og jeg rømte til Gran Canaria sammen med pappa. Varmen og sola var godt for kropp og sjel. Treningen holdt jeg ved like. Vi storkoste oss og fikk virkelig ladet opp batteriene!

APRIL

Varme dager. Shorts ble brukt for aller første gang i Norge det året, da gradestokken viste 26 grader. Naboer kom ut av dvalen, og gata ble igjen et samlingspunkt. Jeg trente og merket hvor godt jeg hadde av det. Når jeg holdt meg i bevegelse var jeg smertefri. Når jeg satt stille kom smertene veltende over meg igjen. Jeg fant ut at jeg aldri kan ha en stillesittende jobb igjen, og begynte å tenke på mine muligheter (noe jeg fortsatt bruker mye tid på å tenke på).


Jeg begynte for alvor med Mary Kay. På hobby-basis riktig nok, men det ga meg mye i hverdagen. Jeg kunne i små øyeblikk føle meg viktig igjen!


Teo var også modell for aller første gang. Han var så flink, og mor var en stolt veileder og tilskuer. Jeg var selv barnemodell og syntes det var kjempegøy når jeg var liten. I ettertid kunne dere se plakater av han i diverse butikker, som for eksempel Coop OBS.

MAI

Mai var en fin måned. Treningen holdt meg igang, og ga meg så mye i hverdagen. Jeg hadde fortsatt tunge dager, der jeg følte meg mislykket, men jeg hadde også lært meg å jobbe med kroppen i stedet for mot den. Høre på kroppen før den sa stopp. 


17 mai-feiring. Strandturer. Grillkvelder. Hyttetur med gode venner. Glade og fornøyde barn. Det kan oppsummere måneden fint :-)


JUNI

Sommeren tok tak i meg, og jeg ble ikke like effektiv på treningsenteret. I stedet gikk dagene bort til å nyte det gode været som var på et kortvarig besøk. Tusenfryd, bursdagsfeiring (Live og jeg hadde 50årslag), og solbading. Det ble også noen løpeturer på Ski stadion, men de gjorde mer skade for kroppen enn glede - iform av smerter. 


Kroppen hadde også begynt å tulle med meg. Jeg gikk rundt å følte meg gravid. Mensen var forsinket, og jeg var konstant kvalm og uvel. Konstaterte at det var p-ringen som fucket til systemet mitt. 


Jeg malte også gjesterommet våres. Endelig skulle det bli hyggelig der. Den lyserosa fargen ble erstattet med fargen delikat - en lysgrå farge. Mor i hus var fornøyd!

JULI

Juli var en fin måned. Kjæresten hadde fri fra trening, og vi fikk masse kvalitetstid sammen. Vi rømte en uke til Sverige, bare oss tre, og nøt late sommerdager med båtturer, bading og krabbefiske. 


Kjæresten kjøpte seg også inn i leiligheten min, og vi ble offesielt samboere. Jeg ringte rundt til hjemmetjenesten i de ulike kommunene, for å undersøke mine muligheter til å ha en jobb der jeg holdt meg i aktivitet. Jeg var mer enn klar for å komme meg tilbake til arbeidslivet igjen - på tross av at kroppen ikke var like klar som meg!


Teo og jeg tilbrakte også noen dager på hytta på Stryken sammen med pappa og farmor. Fisking, bading, bærplukking og avslapping sto på planen. Der er det perfekt for små gutter!


Vi avsluttet måneden med en helg i Sverige sammen med min familie. Mensen var igjen forsinket, og når vi kom hjem fra hytteturen mente kjæresten at det var på tide å ta en aldri så liten graviditets-test. Han var på rommet og leste for Teo, da jeg ropte fra badet (i lettere panikk): "Du skal bli pappa!" Han tok det bra - utrolig bra. Jeg fikk panikk. Hva med ryggen? Hva med jobb? Hva med alt? 


AUGUST

Jeg hadde blandede tanker. Panikken tok tak i meg støtt og stadig. Kvalmen tok overhånd, bekkenet kranglet, hoftene sviktet meg til tider - jeg følte meg fanget i min egen kropp. Samtidig var jeg aldri i tvil om at det var dette jeg ville; bære fram den lille som vokste seg stor i magen min. Jeg måtte bare gi meg selv tid til å vende meg til tanken. Tenke på mulighetene, fremfor begrensningene. 


Denne måneden var det mye moro på timeplanen. Tur til hytta på Stryken med Teo, Nicklas og Pappa. Krepsing, roing og bading.


Utdrikkingslag i London, med poledancing og shopping. Jeg var den første i seng hver dag, men det visste ikke dere ;-) Kjæresten og jeg hadde en hemmelighet, og jeg lærte meg å elske hemmeligheten før vi delte den med verden! Tropevarmen herjet i London, og det samme gjorde kvalmen. Allikevel storkoste jeg meg med kusinene mine og deres venninner!


Jeg var i gang med treningen igjen. Det ble mange gåturer i skog og mark. Det var ikke bare godt for kroppen, det var også god terapi!


SEPTEMBER

Drømmebryllup var månedens store happing. Kusinen min og hennes mann giftet seg på Thorskog slott i Sverige. Det var en helg fullstappet med kjærlighet og hygge :-)


Denne måneden fikk vi også se baby M på ultralyd. Jentefølelsen herjet i meg! Alt så fint ut, og et par dager senere fikk den kommende storebroren høre den store nyheten. Han hadde mast lenge om dette, og ble nok både forvirret og glad om hverandre når vi fortalte han det. Panikken hadde roet seg, og jeg gledet meg av hele mitt hjerte. Det var på tide å dele nyheten med "resten av verden". Alle gode ord og støtte fikk oss til å glede oss enda mer :-) 


Håndballsesongen var virkelig igang igjen for fullt, og Nicklas var lite hjemme. Vi fikk allikevel tid til litt familiehygge mellom slagene!


Litt trening ble det også. For selvtillittens skyld. Jeg var (og fortsatt er) ikke helt fortrolig med endringene som fulgte med graviditeten kroppslig sett. Jeg innså derimot fort at vekter og trening i studio ikke ga meg stort, da alt fra knær til hofter sviktet meg. Etter det kan jeg ikke skryte av at jeg har vært spesielt flink på den fronten dessverre!


OKTOBER

Vi var på ordinær ultralyd. Magefølelsen viste seg å ha rett denne gangen også; det var en jente :-) Magen hadde begynt å ta form, og jeg begynte å trives mer og mer med den voksende magen. De aller første ordentlige sparkene fikk jeg kjenne også - noe som er og blir fantastisk!


Vi feiret onkel Edwin sine 50 år, og samme natten fikk han et kraftig hjerteinfarkt. Dette var en tøff periode for hele familien. Vi klamret oss til håpet om at alt ville gå bra. Dagene gikk i ett. Det ble lite søvn, mange tanker og tårer. 

NOVEMBER

Dette er bursdagsmåneden til Teo. Vi feiret han sine 4 år - både med familie og hans aller første vennebursdag. Gutten hadde ikke mindre enn fire feiringer, og var storfornøyd med å fylle år :-)


Samme måneden bemerket jeg meg at Teo hørte dårlig. Det fikk jeg bekreftet hos øre-nese-hals. Hørselen hans var svært dårlig, og det skyldtes vann i mellomøret. Jeg fikk så vondt av gutten min, som var tydelig frustrert og lei seg. 


Onkel Edwin døde denne måneden. Vi var alle samlet på sykehuset for å ta et siste farvel. Det var (og fortsatt er) helt surrealistisk. Dagene mine var fullstappet fra morgen til kveld. Jeg sov lite, drakk mye kaffe og holdt det gående. Alt for og ikke tenke. Begravelsen kom. Halve familien ble matforgiftet (også Nicklas), og plutselig fikk Teo hastetime til operasjon. Det ble for mye for meg, og jeg følte at det ikke var lenge før jeg knakk helt sammen. Kroppen skrek at jeg måtte roe ned! 


Etter operasjonen klarte jeg derimot å roe ned. Høre på kroppen. Se fremover. Lillegutt hadde det mye bedre, og det var det aller viktigste :-)

DESEMBER

Den siste måneden har gått med til familie. Forberedning til julefeiring. Gaveinnkjøp. Hygge. Alt for å komme i julestemning og for å gjøre denne tiden til en fantastisk tid for han lille fine. 


På tross av vannkopper, har julen virkelig vært fantastisk. Jeg har tilbrakt den med de som står meg aller nærmest. Bedre enn det blir det ikke!


I dag er det den aller siste dagen i 2012. Når jeg oppsummerer i korte trekk fra året som har gått, har det på mange måter vært tøft. Samtidig har jeg aldri før vært så lykkelig som i år 2012. Jeg er klar for å ta imot 2013 med åpne armer. Vår familie går fra å være 3 til 4. Nye opplevelser, nye minner, nye latterkuler og nye tårer - jeg er klar for alt!

GODT NYTTÅR, mine fantastiske lesere. Jeg setter pris på hver og en av dere!

4 kommentarer:

Véronique sa...

Godt nytt år Monica :)

Julie sa...

Godt nyttår Monica! Så gøy å lese igjennom sånne oppsummeringer av året. Mange fine bilder :-) Måtte ditt 2013 by på mange fine og flotte stunder :-D

Tonje sa...

Godt nyttår til deg og dine, Monica!
Gleder meg til å følge deg vidre i 2013! :)

Klem

Anonym sa...

You were and still are an inspiration Monica! :-) Håpa vi sees seinare en gång, å te då e æ gla vi får ta litt del i live dett her inne. Kos dåkker masse å hæls lillegutt fra Adrian! :-) Klem