tirsdag 4. desember 2012

Post operasjon

I går var det mor i huset som lå nede for telling. Eller rettere sagt; lå lettere henslengt over toalettet. Heldigvis hadde jeg en liten 4åring i hus, som ikke bare strøk meg på ryggen, men passet på å trekke hyppig ned også - mens ansiktet mitt var godt plassert nedi selve doskålen. Å være fem måneder på vei, og i tillegg ta seg av en 4åring når man har omgangssyken, anbefales på det sterkeste forresten! Heldigvis har jeg en veldig omsorgsfull liten gutt i hus - og ikke minst tålmodig når det virkelig gjelder. Så, alt i alt, det gikk bedre enn først fryktet ;-) I dag er formen slækk, men jeg er over den verste biten. Kan vi si oss ferdig med sykdom for en stund nå? Ja takk!


Uansett, det var ikke dét dette innlegget skulle handle om. Teo ble opererte forrige torsdag. De falske mandlene ble fjernet, og så fikk han satt inn dren i det høyre øret, i tillegg til at de sugde ut vann fra begge ørene hans. Etter operasjonen var han rimelig utenfor. Det skyldtes nok mest der og da at han ikke hadde våknet ordentlig opp fra narkosen enda. Han husker nemlig ingenting fra klinikken post operasjon. Han kastet opp et par ganger i bilen på vei hjem - en god blanding av slim som har gjemt seg inni han så alt for lenge, og litt blod etter operasjonen. Da vi kom hjem fikk han slappe av foran tv-en og spise så mange is han bare ville. Det røyk fort med fem is på under en halvtime ;-) Helgen tilbrakte han hos pappaen sin. Dag 2 etter operasjonen var han lik seg selv igjen. Innimellom hadde han vondt i halsen, men Eirik mistenkte at det var et triks han brukte for å få enda mer is. Han har nemlig vært flink til å legge veldig vekt på at legen har sagt han kan spise så mange is han bare vil ;-) Så saftis har han fått, i fleng! 


Da han kom hjem på søndag merket vi en tydelig forbedring på han. Hørselen var tilbake 100% - trolig for første gang noensinne. Volumet på stemmen hans var en helt annen. Nå prater han med innestemme. Selv når han blir ivrig, og automatisk hever stemmen sin, kan det ikke sammenlignes med det volumet han pratet i før. Han smiler og er fornøyd, og har kommet seg helt etter operasjonen. Jeg grudde meg fælt til selve inngrepet, men nå i ettertid er jeg fryktelig glad for at det er overstått. Vi har på mange måter fått en ny gutt. Dette var bra for han :-) Jeg regner med språket vil bedre seg om ikke så lenge også. Han har hengt litt etter de andre gutta, men det er jo heller ikke så rart når hørselen har vært såpass dårlig!


Nå satser vi på at desember kan by på kos, hygge og atter kos. Vi prøver å legge en tøff tid bak oss, og det synes jeg vi skal få lov til nå også. Tvi tvi! 

1 kommentar:

Jenny sa...

Så godt å høre at han har hatt en vellykket operasjon :-) har en tass med veldig store mandler, men han er fortsatt for liten til noe operasjon. Så det er ikke sikkert han trenger, men som mor bekymrer man seg jo over alle småting!

Håper formen din er bedre!

Hilsen meg :-)