mandag 3. desember 2012

Samtale på sykehuset

I dag hadde jeg time hos jordmor på Ullevål sykehus, der jeg fødte sist og skal føde til våren. Det var en nokså tøff fødsel sist, og selvom jeg la den bak meg det sekundet Teo var ute, tenker jeg mer og mer på den nå som jeg vet jeg skal gjennom det igjen. 

Vi hadde en hyggelig samtale. Jeg fikk se alle oversikter de hadde over forrige fødsel. Vi gikk gjennom hele fødselsforløpet fra punkt til prikke. Det var godt, og ikke minst litt spennende. Det er jo ikke alt jeg husker - spesielt fra de siste timene. At gutten kom ut som en stjernekikker ante jeg ikke. De hadde klart å snu han riktig vei, slik at han ikke lå som en stjernekikker lenger. I siste liten klarte derimot luringen å rotere seg igjen, og ut kom han - med nesa til værs. Nysgjerrigper som han er :-)


Om jeg er roligere nå? Forsåvidt. Det er under 1% sannsynlig at jeg vil oppleve en liknende fødsel igjen, med stjernekikker og vakuum. Og om det mot formodning vil skje igjen, så har kroppen min vært med på det før, og vil automatisk takle det hele hakket bedre. Nå er det tankene mine jeg må prøve å snu litt på. Å føde gjør vondt, uansett hvordan man vender og vrir på det. Jeg kan ikke beskrive smerten. Det klarte jeg ikke timen etter at han var født engang. Jeg har fortrengt alt det vonde - og på mange måter er det kanskje en fordel. Det jeg er redd for er at den samme panikken skal komme veltende over meg neste gang, slik den gjorde sist. Følelsen av å ha null kontroll over sin egen kropp opplevdes svært skremmende for meg. Jeg må innrømme at jeg gruer meg! I februar/mars skal vi ha en ny samtale. Det er godt med disse samtalene. Man blir litt mer positiv til det hele, når man prater med en som virkelig er erfaren på dette området. Jeg har en enorm fordel; jeg er 2.gangsfødende. Jordmødre elsker 2.gangsfødende, nettopp av den grunn at fødselen pleier å gå så greit for seg. Jeg får bare leve i håpet, og ha i bakhodet at jeg har overlevd en gang før ;-)

Det jordmor også kunne fortelle var at - til 1.gangsfødende å være - var jeg veldig tidlig moden. Jeg hadde 3 cm åpning to uker før termin, og utflatet livmorhals, uten å ha hatt en eneste rie. Hos meg var det fra 4 til 10 cm det tok tid. Neste gang kan jeg belage meg på at jeg vil ha flere cm åpning før riene begynner da også. Forskjellen er at de siste cm hos en 2.gangsfødende kan gå fort. Jeg har derfor fått beskjed om å komme meg inn på sykehuset med en gang, så fort riene er i gang. Sånt er forsåvidt greit å vite. Jeg kan se for meg at jeg ville drøyet tiden litt, på tross av at kjæresten trolig vil være klar for å dra innover til sykehuset i dét sekundet riene starter ;-) Jeg er ikke den eneste som har sommerfugler nemlig - forståelig nok!


Denne gangen håper jeg kroppen samarbeider. I tillegg krysser jeg fingrene for at fødselen starter av seg selv, og at den kommende fødselen blir mindre medisinsk enn den forrige. Det er ikke bare bare å være koblet til x-antall maskiner når man har sånne smerter, og helst vil ha null begrensninger når det kommer til ønskelig bevegelse. Men men. Fødselen blir slik den blir. Nå skal jeg skru av den bekymrede delen av hjernen, og legge tanker om fødsel til side. Hvertfall for en stund. Jeg får bare tro på hva jordmoren sier - det vil gå lettere denne gangen!

1 kommentar:

Fru Jacobsen - Mitt herlige mammaliv sa...

Fødsel nr 2 er alltid annerledes, og man har mye mer kontroll :) Jeg anbefaler gjerne en fødsel nr 2. Fødsel nr 1 var dramatisk her også. Og nå som vi venter nr 3 er jeg litt sånn avventende for de sier jo at 3.mann er en luring :)