søndag 13. januar 2013

En lat dag

Her snakker vi lat Søndag. Jeg lå i sengen til nærmere klokken to. Våken i perioder, sov i andre perioder. Da jeg virkelig våknet opp var fotballsøndag allerede i gang. Håndball og vintersport går fint. Fotball derimot.. Det er virkelig en idrett jeg ikke kan lære meg å like. Jeg stengte meg derfor inn på badet, med musikken på full guffe og ordnet meg i stand for dagen. Dagen som egentlig ikke inneholdt noen som helst planer. Vel, det er greit å føle at man kommer litt i gang for det!

Mens kjæresten kjeftet på TV-en, slik jeg ser for meg at enhver huleboer ville gjort, fikk jeg ånden over meg. Senger ble skiftet på, gulv ble vasket, og bilder ble knipset. Å underholde meg selv er noe jeg er god på. Dagens antrekk besto av en ny plain hvit genser (fra happymum), mørke jeans og mitt nye smykke. Arvegods, fra min Farmor. Jeg liker grønnfargen. Jeg liker at dette smykket kan være prikken over i´en til mangt et "kjedelig" antrekk. Om det vil bli godt brukt? Ja, det tror jeg :-)


For ett års tid siden eide jeg omtrent ingen smykker. Plutselig ble jeg bitt av basillen, og la merke til hvor mye et enkelt smykke kan løfte et helt antrekk. Nå har jeg et tre etasjes kakefat fullstappet med juggel. Blant alt dette juggelet gjemmer det seg noen skjulte skatter som jeg har vært så heldig å få arve. Etterhvert vil kanskje noe av det gå videre til min lille datter igjen. Det er koselig å tenke på! 


Da fotballkampen var vel overstått tok vi turen mot Ski. Når vi har barnefri har vi en tendens til å glemme og handle inn mat til søndagen. Standard. Vi tok oss derfor en kjapp matbit i Ski, før vi dro videre for å hente Teo hos pappaen sin. Der ble vi møtt av en gutt i hundreogti. Han kastet seg i armene til Nicklas, og boblet nesten over av entusiasme. Han hadde fryktelig mye på hjertet etter en helg borte. Da vi satte oss i bilen kom spørsmålet "har babyen kommet?". Det merkes at storebroren i hus begynner å bli utålmodig. Det er ikke sjelden det spørsmålet blir stilt nå om dagen. Nå har vi igjen forklart at lillesøster kommer etter vinteren, og at når hun er kommet skal han få lov å være en av de aller første til å besøke henne og mamma på sykehuset. Den siste ventetiden vil nok føles lang - for oss alle. Jeg må innrømme at jeg allerede har begynt å telle ned... 11 uker til termin. 8 uker til hun ikke lenger er prematur. Akkurat nå føles det ut som en halv evighet!


Nå er alt av håndballkamper og fotballkamper vel overstått. Halleluja! Det betyr at jeg kanskje kan få litt oppmerksomhet av kjæresten min ;-) Wee! I morgen er det en ny uke, med nye muligheter. Jeg satser på at uken blir bedre sånn kroppslig sett. Jeg har fortsatt store blåmerker på ryggen(!) etter at fysioterapeuten masserte meg her om dagen. Det sier vel sitt om hvor mye hun måtte ta i.. Ikke rart jeg vrei meg i smerte! Vel, vi sees :-)

3 kommentarer:

Véronique sa...

Nydelig mage ♥


Ha en fin uke!

Klem

Jona sa...

Åh jeg digger smykket :) Koselig med arvegods! Ha en strålende uke Monica!

Monica Jensen sa...

Tusen takk, Veronique :) Ha en fin uke du også! Klem <3

Jona:
Ja, jeg falt virkelig for det jeg også. Litt retro :)
Ha en kjempefin uke du også <3