tirsdag 8. januar 2013

Fra svangerskap til svangerskap

Jeg har fått et par spørsmål rundt svangerskapene mine. Om jeg kan fortelle om forskjeller og likheter. Selvfølgelig kan jeg det - det har bare tatt litt tid :-)

Da jeg ventet Teo var jeg helt sikker på at det var en gutt som gjemte seg i magen min. Jeg vet ikke hvorfor, men magefølelsen min sa meg det. Jeg var veldig lite kvalm, men jeg var dødssliten svangerskapet igjennom. Bekkenet begynte allerede å krangle i uke 8 - og fra da av hadde jeg en konstant brennende svie i korsryggen. Beina mine sviktet tidsvis under meg, og jeg gikk som en gås store deler av svangerskapet. 

I uke 18 fikk jeg bekreftet at det var en gutt som gjemte seg i magen min. Jeg følte på meg hele veien at han var litt større enn gjennomsnittet. Symfysemålet mitt viste det samme. Samtidig er det mange faktorer som spiller inn når det kommer til symfysemålet, så man skal ikke forvente verken liten eller stor baby utelukkende på grunn av det. Da han kom til verden, 5.november 2008, veide han 4014 gram og var 52 cm lang - 8 dager på overtid. Den største bebisen på barselhotellet, men bitteliten i mine øyne. Jeg trooor ikke det var dét jeg tenkte noen timer tidligere under selve fødselen altså ;-)


De siste stjernene var utenfor skjemaet, så derfor er ikke de med på bildet ovenfor.

Under svangerskapet var jeg hektet på tre ting. Sjokolade, melk og solfrokost. Jeg drakk flere liter med melk hver dag, og jeg spiste solfrokost til alle de 17 måltidene jeg hadde i døgnet. De siste ukene var jeg oppe hver natt for å smugspise solfrokost. Man kan bli gæærn av mindre! Vekten min gikk fort opp. Jeg husker da jeg var på overtid, så var det en som kommenterte: "Du kan da ikke ha gått opp mye i svangerskapet?!" Vel, dagen før han kom til verden viste vekten hele 80 kilo. Det vil si at jeg hadde en vektøkning på +20 kilo. Litt i overkant etter min mening, for å si det sånn ;-) 

I uke 20 veide jeg 66,6 kg. I uke 29 veide jeg 70, 4 kg. Derfra gikk det bare én vei, og det var oppover i en voldsom fart. Det skal sies at jeg hadde en del vann i kroppen. Jeg hadde også diverse andre plager, som for eksempel 130 i hvilepuls. Jeg var inne på Aker sykehus og tok ulike hjerteprøver, men det viste seg å være svangerskapsrelatert. Sukker i urinen hadde jeg ved samtlige kontroller. Mot slutten fikk jeg også proteiner i urinen og høyt blodtrykk. Den 4.november 2008 fant de ut at jeg hadde svangerskapsforgiftning. Oh joy! 

Svangerskapet var altså ingen dans på roser, men absolutt verdt det. Nå er jeg gravid på nytt, og dette svangerskapet kan ikke sammenlignes med forrige gang!

Denne gangen kom kvalmen i dét jeg testet positivt. Det kan være fordi jeg var i kraftig sjokk, eller så var det disse hormonene... Kvalmen ga i hvertfall ikke slipp før nærmere uke 15-16. Denne gangen visste jeg at det var en jente. Magefølelsen pleier aldri å svikte meg, og det viste seg jo at jeg hadde rett denne gangen og :-) På tross av at ryggen/hoftene/bekkenet var et kapittel i seg selv før svangerskapet, gikk alt over all forventning kroppslig sett de første 3-4 månedene. Det hendte at hoftene sviktet meg, men jeg slapp å slite med daglige smerter. Til tider følte jeg meg faktisk bedre enn hva jeg gjorde før jeg ble gravid. Fantastisk! Forskjellen fra forrige gang er jo at jeg har lært meg visse "triks" for å forebygge smerter de seneste årene. Jeg har også blitt veldig bevisst på og ikke belaste kroppen annerledes på grunn av smertene, og på den måten stortsett unngått "gåsegangen". Det tror jeg er viktig! 

Nå som jeg begynner å nærme meg 30 uker, kommer også plagene. De har vært der i flere uker allerede, men de forverrer seg fra dag til dag. Nå har jeg dager der jeg så vidt klarer å gå, og den berømte "gåsegangen" er uungåelig til tider på tross av at jeg prøver iherdig å kjempe imot den. Blodtrykket mitt er litt lavere denne gangen, og på grunn av dette har jeg perioder der jeg blir både bråsvimmel og bråkvalm - dette skjer heldigvis ikke så ofte. Jeg har også hyppig med kynnere og en del nedpress. Lille frøkna ligger med hodet sitt godt ned i bekkenet mitt, og det merkes for å si det mildt. Hun er målt til å være en del mindre enn sin storebror (bortimot 1000 gram mindre ved termin), men det er nok futt i henne for det. Bevegelsene hennes og sparkene føles mye kraftigere denne gangen, og gjør til tider faktisk vondt, men det kan nok skyldes plasseringen av morkaken. Ellers er alle prøver fine, og formen ellers kan jeg ikke si noe på :-) Jeg merker selvfølgelig at energien avtar litt i disse dager, men det er ikke så rart når man har kommet såpass langt ut i svangerskapet. Kroppen jobber jo på spreng døgnet rundt!


For å sammenligne vekt fra forrige gang, ligger jeg litt under iforhold til hva jeg gjorde sist. Det passer meg ypperlig, om jeg skal si det selv. Allikevel legger jeg godt på meg, og jeg må nok regne med at en del kilo kommer de siste ukene - i likhet med sist. Heldigvis er jeg verken hektet på sjokolade, melk eller solfrokost denne gangen. Jeg har ingenting (foreløpig) som jeg må ha, men jeg har mye jeg synes er godt ;-) Heldigvis er jeg mer obs på hva jeg putter i munn denne gangen. Jeg har nemlig lært fra forrige svangerskap. Trikset er selvdisiplin. Man trenger ikke å stappe en hel sjokoladeplate inn i munnen på toogethalvminutt selvom man har kjempelyst. Jeg er også mye flinkere til å drikke vann - og det hjelper masse på selvfølelsen i det minste! Så la oss se på denne vekta da, dere.... Nå veide jeg 58kg som utgangspunkt. I uke 20 veide jeg 63. Nå i uke 28 veier jeg 65. Jeg har altså en vektøkning på +7kg så langt. 11-12 uker to go.. Det skal sies at puppene i seg selv veier bortimot 3 kg. True story. Jeg drømmer om brystreduksjon hver natt..!

Phu! Dette ble langt, men det er jaggu ikke lett å sammenligne to svangerskap med noen få, små ord. Dette var et innlegg for de spesielt interesserte, I know. Samtidig synes jeg det er veldig interesserant å lese om andre sine svangerskap - gjerne med sammenligninger. Så når jeg da i tillegg fikk spørsmål om jeg kunne dele likheter/ulikheter, så var jeg ikke vond å be :-) 

Nå står kjæresten og GG på planen. Vi har kommet helt til sesong 6 (vi henger litt etter), og det er så spennende at jeg nesten ikke klarer å vente med å trykke på play. Vi sees! 

2 kommentarer:

Jona sa...

Så artig å lese om svangerskapene dine:) Tenkte på å sammenligne mine 3 for noen dager siden, men jeg ble sittende og grave i bildearkivene av mine nyfødte bebiser og glemte det helt bort hehe!

Toril sa...

Hei! Kommer bare med et lite tips når det gjelder mammaklær: http://mamalicious.no/ Mye fint:)