søndag 6. januar 2013

Skikkelig søndagsmoro

Så lenge jeg kan huske har jeg elsket å danse. Jeg startet på ballett i ung alder, og siden har det vel alltid vært en form for dans i livet mitt - enten som fritidsaktivitet eller rett og slett for moroskyld. Har jeg vært ute på byen, så har du stort sett funnet meg på dansegulvet fra start til slutt, for å si det sånn. Å danse gir meg glede!

Dette har smittet over på sønnen min. Vi har danset masse siden han var baby, og den trillende latteren hans har bevist at han synes det er like gøy som meg. De har til og med påpekt det i barnehagen ved flere anledninger, at gutten virkelig har rytme. I dag har vi endelig fått dratt fram "gamle kunstner" på dansefronten igjen begge to. Skikkelig søndagsmoro!


Det startet med at han begynte å skremme meg når jeg sto på badet. Den femte gangen smøg jeg meg inn på soverommet hans, og da han løp mot badet for å skremme meg, hoppet jeg ut fra det mørke rommet. Gutten ble så skremt at han tisset på seg - men det var også dritgøy. En herlig latter hang seg opp hos oss begge, og tullehumøret var i gang! Før vi visste ordet av det var musikken på full guffe, og vi danset som to apekatter på speed rundt i huset. Når jeg holder på sånn ser jeg på Teo at han synes jeg er morsom, samtidig som han synes jeg er litt teit - det siste må jeg vel bare vende meg mer og mer til ;-)

Det var godt å være den tullemammaen han var vant til å se så masse av før. Graviditeten og diverse ryggplager gir meg jo visse begrensninger. Det har jeg spesielt merket de siste dagene, da kynnerene har vært hakket mer ubehagelige og nedpresset har kommet titt og ofte. Nå var det godt å ignorere alt sånt (for det man rett og slett, ellers blir man gæærn), og virkelig bare ha det gøy med han lille som virkelig er god på å ha det gøy. Etterhvert stoppet det seg derimot av seg selv, og det var når lille frøken i magen fant ut at hun skulle være med på morroa, og tok piruetter på huet ned i bekkenet mitt. Da hadde vi heldigvis fått vår dose med overgira morsomheter, og det var ok å roe ned tempoet litt!


Det er utrolig hvor lite som faktisk skal til for å gjøre dagen enda bedre. Energien kom virkelig krypende også. Det ble en sen natt i går med spillekveld og diverse, og når mor ikke har fått druknet seg i en kaffekopp dagen derpå, kan ting gå litt trått. Vel, energien er på plass nå :-)

Nå skal vi videre på søndagsmiddag hos mamma/mormor. Nicklas møter oss der, direkte fra håndballkamp. En fin avslutning på en veldig fin og sosial helg :-)

Ingen kommentarer: