mandag 28. januar 2013

Trass, glede og oppdragelse

Det er vel ingen hemmelighet at små barn trasser. Store barn også for den saks skyld. Trassen bare endrer form med årene. Det er en måte for de små å lære og å utvikle seg på. Med andre ord skal man ta imot trassen med åpne armer - det er i hvertfall det det står i alle "bli en perfekt mor"-blader. Jeg derimot ser på trass som en viktig del av utviklingen, nettopp fordi at gjennom trass lærer Teo forskjell på rett og galt, han lærer at ting har sine konsekvenser og han lærer at alt ikke alltid kan gå han sin vei - men jeg kan ikke akkurat skrive under på at jeg priser meg lykkelig hver gang trassen slår til for det. Her i hus er det mest slitsomt de periodene der trassen utvikler seg. Da bruker jeg alltid et par dager på å klø meg i huet, være rådvill og klekke ut nye ideer for hvordan jeg/vi skal takle det på best mulig måte. 


Det nye i hus er å bruke ord, fremfor den kjente gulvslitingen. I barnehagen er gutta ganske så tøffe. Det er derimot en hårfin balanse mellom det å være kul og det å være frekk. Det jobber vi mye med om dagen. Det er vanskelig for en mor å svelge at fireåringen til tider prater som en fjortis. Det er vanskelig for en fireåring å forstå at visse ord og uttrykk rett og slett bare er frekke. Det er vanskelig å vite hva man skal si og gjøre når lille luring slenger ut gloser når han ikke får det som han vil, som er totalt uakseptable her i hus. Jeg føler derimot at vi begynner å forstå hverandre. Jeg lærer meg måter å takle dette på. Han lærer hva som faktisk ikke er greit å si. Det er viktig å ta tak i det nå som ordene enda er "ferske" i den lille barnemunnen. Det går derfor veeeldig mye i oppdragelse om dagen, og det kan til tider slite ut den beste ;-) 

Heldigvis er trass noe som går i bølgedaler her hjemme. Vi har hele veien hatt noen veldig tøffe og utfordrende perioder, men mellom disse periodene har vi noen lange fine uker/måneder som stort sett består av glade voksne og barn, mye latter og kos. De nytes for å si det sånn :-)


Selv i de tøffere periodene, sånn som nå, koser vi oss masse. Vi prøver å rette fokuset mot alt det positive, selvom det ikke alltid er like lett når man føler man sier mer nei enn ja, og man ofte går rundt med en klump i magen. Jeg overrasket derfor Teo i barnehagen i dag, med skiene hans på slep. Vi skulle kose oss ute i snøen etter barnehagen. Man kan derimot ikke vite hvordan en fireåring reagerer. Jeg ble først mottatt av furting, for han var sliten. På turen hjem derimot var det bare latter og atter latter. Da vi omsider kom oss hjem ble stavene kastet bortover veien og tårene sprutet. Redningen var kakao med krem, og etter det har alt bare vært fryd og gammen. Det nytes :-)

Vel, jeg trøster meg selv med at denne perioden ikke varer evig. Han bare tester ut grensene og utvikler seg. Det blir derimot lettere for hver dag som går. De frekke ordene er ikke lov, de kule ordene ignorerer jeg for det meste, og all positiv oppførsel roses opp i skyene. Jada. Oppdragelsen står som sagt i fokus om dagen ;-)


Nå skal vi kose oss i sofakroken. Han er fortsatt verdens største kosegutt på ettermiddagene. Heldigvis. Jeg vet hvor fort det kan snu, så her nyter jeg all kosen jeg kan få fra han. Min lille litt for tøffe fireåring 

5 kommentarer:

christine sa...

Hei:-)
Det er så godt å lese det du skriver. Du setter ord på hvordan det er med en 4-åring i hus. Og det er godt å vite at vi er fler som jobber med de samme tingene:-)

Monica Jensen sa...

Åh, det er godt med sånne kommentarer :) Alltid litt "tøft" å publisere slike type innlegg, for det finnes så mange dømmende mennesker der ute i den store verden. Samtidig vil jeg jo få fram "baksiden" også, og ikke bare all kosen og det sukkersøte.. Da er det ekstra godt når jeg får slike tilbakemeldinger. Vi er flere i samme båt :)

Jeg har forhørt meg med gamle "barselgjengen" min som jeg fortsatt har kontakt med. Der er det ganske mange som opplever det samme i denne alderen. Phu! :D

Elin sa...

Ser ut som om du takler dette her på en riktig fin måte. :-) Det er nemlig ikke sååå lett. Det viktigste er nok å ha en lang lunte. Noe min ikke alltid er. Det fine er at man lærer hele tiden selv også. :-) Ha en fin dag.

Monica Jensen sa...

Ja, god tålmodighet er gull verdt, og det skal sies at jeg også kan feile der altså ;) prøver dog å være ekstra obs på det, for da går alt så mye bedre, og vi koser oss mye mer sammen! Ja, det er sant, vi foreldre lærer stadig nye ting vi også - spesielt i slike trassetider :D

Anonym sa...

Hei!
Helt enig i at det er godt noen er litt ærlige.Det er bein tøft med 4åring,utprøving og trass.Jeg har lenge tenkt at bare vi har det sånn hvor man nesten ikke rekker å tulle og le mellom slagene.Litt sinna mamma som prøver å være kjempe pedagogisk når man snakker men som koker inni seg.Lenge siden jeg har vært innom noe blogg,men som alltid skriver du godt!LYKKE TIL!