torsdag 28. februar 2013

Det går mot fødsel

"Jeg merker at du snart skal føde", påpekte kjæresten med et smil på lur i går kveld.
"Jasså, er det magen som avslører det?"
"Neeeiii", svarte han noe nølende. 

Min første tanke var at jeg nå hadde forvandlet meg til et hormontroll og at jeg var en umulig person å leve med. Jeg var allerede klar for å påpeke at jeg faktisk har vært svært så enkel resten av svangerskapet. Faktisk så lett å ha med å gjøre at han har kommet med skryte-monologer på daglig basis.
"Jeg trodde gravide hadde en tendens til å være sure og slite med skikkelig humørsvingninger, men du klager og sutrer overraskende lite. Du er faktisk bare blid og positiv døgnet rundt!
-Der overdrev jeg kanskje en liten smule. Slike utsagn har det kanskje ikke vært flest av, men når sant skal sies har jeg nok overrasket oss begge. Det er svært sjelden jeg har latt hormonene gå utover de hjemme - og det har faktisk kjæresten påpekt titt og ofte!


Nå som vi nærmer oss slutten merker jeg at hormonene bobler litt mer i kroppen. Jeg merker også at jeg ikke alltid klarer å bite dem i meg, slik jeg ønsker. Spesielt når Teo er i seng for kvelden, husarbeidet er gjort, kynnerene hagler over meg, bekkenet klikker og jeg har begynt på to do-listen som til tider føles evig lang. Litt fordi jeg gjør den evig lang. Dette skjer på ca samme tidspunkt som Nicklas kommer hjem om kvelden. Før ble han møtt av en jente som kom løpende (ja, faktisk) ut i gangen og kastet seg rundt halsen hans. Den siste uken har han stort sett møtt en jente med grorudpalme på hodet, som gir han et kjapt kyss og småklikker for meg selv mens jeg fortsetter på to do-listen min. Det er i hvertfall slik jeg har opplevd meg selv de seneste dagene! Er det så rart jeg automatisk tolket kommentaren hans som at jeg er et umulig kvinnemenneske? 

Det han derimot siktet til var denne to do-listen min. Den blir nemlig stadig lengere. Nå er det ikke bare babyrelaterte ting på listen. Nå står plutselig alt i hele huset på listen. Rammer som må akutt byttes ut. Veggord som må få ny plass. Bilder som må fremkalles. Kunstverk som må lages.. Bare for å nevne noe. 
"Ja, plutselig så har du en sinnsykt trang til å gjøre om på alt du tidligere har vært fornøyd med her. Det tyder på at den derre redebyggingen din har tatt helt av, noe som igjen er fordi fødselen nærmer seg!"
Han er ikke så dum han kjæresten min. Det verste av alt er at jeg selv faktisk ikke har lagt merke til det før han påpekte det for meg. Jeg har ikke tenkt over at jeg er fanatisk opptatt av alle disse tulletingene - og da spesielt på kveldstid når kroppen skriker etter hvile. Det er som om jeg har lopper i blodet og rett og slett ikke klarer å slappe av!


Samtalen endte med et stort glis og deretter tok jeg til fornuft og satte meg rolig og fredelig ned i sofaen med beina på bordet. Plutselig slappet jeg ordentlig av for første gang denne uken! Like etterpå kom Nicklas med nystekte rundstykker og et stort glass melk til meg. Jeg tror han må være tankeleser - og ca den aller beste i hele verden! Deretter pustet jeg lettet ut og fortsatte å leve i troen på at han ikke har oppdaget at kjæresten hans har forvandlet seg til et midlertidig hormontroll...... :-)

1 kommentar:

Hege sa...

Hihi kjenner meg sånn igjen! Husker den siste mnd MÅTTE alt være perfekt og ryddig før jeg kunne legge meg... just in case!

Lykke til med innspurten:-)