tirsdag 12. februar 2013

Dumme dumme dritt mamma

Det er sånn jeg føler meg i dag. Etter en natt med dårlig søvn, massiv halsbrann, følelsen av og ikke puste ordentlig, og i tillegg leggkramper på toppen av det hele, var jeg ikke verdens største solstråle i dag klokken seks. Det faktum at det var to andre i hus som smilte fra øre til øre hjalp ikke på mitt humør - ikke i dag, nei. Vanligvis er jeg en rimelig smilende person på morgenen. Hvertfall utad. Det verste jeg vet er å ha en dårlig start på dagen selv, og da skal ikke jeg ødelegge dagen til mine gutter ved å gå gryntende rundt med kaffekoppen i hånden. I dag derimot.... 


I dag røsket jeg ut kontakten fra veggen, fordi lillemann nektet å kle på seg framfor å titte på skjermen. Jeg smalt med døren og kastet meg gråtende ned i sengen. Hvorfor det siste der skjedde? Aner ikke. Det var vel bare en sånn dag. Inn på rommet kom gutta tuslende. Der lå mor oppløst i tårer og følte seg passe dum. Heldigvis klarte jeg å ta meg sammen - i grevens tid. Lillemann fikk derfor dra avgårde til barnehagen glad og fornøyd, med troen om at det ikke hadde klikket helt for mammaen hans..! Kjæresten ga meg en lang klem og sa at jeg måtte ringe hvis det var noe. Herr-e-gud, det er nok ikke bare bare å leve med en gravid heller altså!

Når sant skal sies, kjenner jeg vel veldig mye på følelsen av at kroppen jobber imot meg om dagen. Jeg går konstant på tomgang, på grunn av smerter - og andre gravidplager. Å være "alenemor" fra mandag til fredag kan derfor føles litt too much på enkelte dager, på tross av at det går veldig bra der og da. De to dagene i uken Nicklas kommer hjem til Teo sin leggetid, er gull verdt. Da kan jeg legge fra meg alt jeg har i hendene, og så leser han for lillegutt. Av og til er det ikke mer som skal til.

Heldigvis er det ikke lenge jeg har kjent på den følelsen. Jeg er vant til ettermiddagene våres. Jeg er vant til livet med en håndballspiller. Og jeg er ikke minst ekstremt stolt av kjæresten min, både som spiller, bonuspappa, samboer og kontormann. Allikevel er det vel ikke vanskelig å forstå at ting føles litt tyngre i innspurten av et svangerskap. Å bite tenna sammen på grunn av smerter, det har jeg lært meg for lenge siden. Det er alt det andre oppå smertene igjen som sliter meg ut - sånne ting mange andre gravide også får kjenne på! Det skal bli veldig godt med vår, sol og bebis på utsiden av magen. Hun kunne ikke kommet på et mer perfekt tidspunkt  Ikke minst skal det bli deilig med familietid, ferie og kos. Vi har hatt én uke sammenhengende familietid det siste 1,5 året. Andre har ettermiddagene, helgene og feriene. Vi har hatt dager. Det er ingen hemmelighet at det har blitt litt lite tid til familiekos - selv med tanke på at vi har en håndballspiller i familien ;-)


Vel, fram til termin skal jeg sørge for å gjøre det jeg kan på dagtid for at ting skal føles litt lettere på ettermiddagene. Akupunktur står på listen blant annet. Ukentlige timer hos fysioterapeuten står på listen. For ikke å snakke om nok søvn når kroppen tillater meg å sove. Jeg trøster meg selv med at dette bare er for en kort periode. Snart vil jeg nok savne både magen og sparkene hennes. Det er rart med det, man glemmer jo så fort :-)

2 kommentarer:

mammaKine sa...

Lykkelykke til i innspurten, fine du. Hang in there :-) Klem!!

Siv Helene sa...

Det er ikke bare bare bestandig :) HA en fin dag videre <3