søndag 3. februar 2013

F.A.N.T.A.S.T.I.S.K

Helgen kan ikke beskrives som noe annet enn fantastisk. Jeg har funnet ut at jeg elsker bryllup. Folk burde gifte seg oftere. Så mye kjærlighet, så mange smil. Fantastisk!

Brudeparet hadde valgt ut en perfekt toastmaster for anledningen. Det var en middag som inneholdt tonnevis med humor - helt etter min smak. På den måten kom jeg meg gjennom samtlige taler uten å gråte meg helt bort. Da fetteren min holdt tale til bruden, klarte jeg derimot ikke å holde igjen. Han er ikke den personen som roper kjærlighetserklæringer høyest. Det ble derfor ekstra spesielt å høre han sin tale i går. Gravida ble rørt ja ;-)

Toastmasteren, som er programleder i samtlige programmer på TV-Norge, har jo sine kontakter. Introduksjonen av de forskjellige talerne ble derfor gjort på en veldig orginal og annerledes måte. Det var blant annet Chirag fra Karpe Diem som introduserte brudgommen, på svært humoristisk vis. For å si det sånn, dere burde vært der ;-) Alle de hundre gjestene lo godt gjennom hele middagen!


For min del tok feiringen en aldri så liten bråstopp, for å si det sånn. Jeg kan jo ikke legge skjul på at det ble en lang dag i går. Da vi var halvveis i middagen begynte kynnerene. Magen strammet seg godt til. På slutten av middagen sleit jeg med å reise meg opp for å skåle. Bare det å rette seg opp gjorde vondt. Jeg klarte å skjule det ganske bra, for kjæresten merket ingenting på meg - han som er ganske oppmerksom og leser meg rimelig godt. Etter middagen sank jeg ned i en godstol og regnet med det ville roe seg. Det tok seg derimot bare mer og mer opp. Til slutt var magen steinhard, og når takene kom attpåtil kjentes det ut som magen skulle revne. Helt ufrivilling og ukontrollert presset tårene på. Snakk om å føle seg dum. Jeg forsvant bak et hjørne slik at ingen fikk se meg. Der fikk jeg samlet meg litt, og så tok kjæresten meg med tilbake til leiligheten vår. Kroppen hadde rett og slett fått nok. Nicklas mente at jeg burde sagt ifra tidligere, så kunne han blitt med meg slik at jeg fikk slappet av. Samtidig så trodde jo jeg at det ville slippe taket. Dessuten så koste vi oss sånn, så jeg ville ikke legge en demper på det hele med mine plager. 

Etter en lang, varm dusj var jeg i seng litt over midnatt. Nicklas både dusjet og la seg sammen med meg, omtenksom som få. Jeg prøvde å sende han tilbake til festen, men han følte det var greit å gi seg da han også. Vi kjørte avgårde tidlig i dag morres, før alle andre hadde våknet. Nicklas hadde et fly å rekke. Jeg ville holde han med selskap på vei til Gardermoen (jeg sovnet i bilen og siklet meg gjennom halve turen). Magen var enda øm og hard etter gårsdagen, så tydeligvis tøyde jeg strikken litt for langt i går kveld. I tillegg så jeg ut som en pudding i ansiktet når jeg våknet, med hoven nese og lepper. Det berømte gravid-trynet ;-)

Vel, på tross av festens bråstopp for vår del, storkoste vi oss. Jeg føler jeg kan prate for oss begge der. Helgen har vært super. Deilig mat og god stemning. Kanskje jeg etterhvert kan gi dere en liten smugtitt av brudeparet. Bruden var virkelig nydelig, i en kjole som satt som et skudd. Fantastisk!

Nå er jeg kommet hjem til sofakroken. Kjæresten sitter på flyet i retning Kristiansund for å spille bortekamp. Søndagen har ingenting annet å by på enn avslapping, og det kjenner jeg er veldig greit i dag. Lade opp litt til Teo kommer hjem om noen timer :-)

Klem fra meg**

Ingen kommentarer: