fredag 15. februar 2013

Kjærsterier og vektoppgang

Til å være en gutt som er imot Valentines Day, var han jaggu i sitt romantiske hjørne i går. Jeg sto i dusjen i går kveld. Stua var full av stearinlys. Eneste som manglet var kjæresten, som var på vei hjem fra trening. Inn på badet dukket han plutselig opp, med 40 (førti!) nydelige roser. Jeg måtte kjempe litt mot tårene da. Han er jo så god. Jeg har riktig nok valgt og ikke nevne Valentines Day med ett ord, fordi jeg vet at han egentlig ikke bryr seg om dagen - men sannheten er jo at jeg elsker hjerter, roser og alle unnskyldninger der man kan gjøre litt stas på den andre parten. Det visste jo han, og derfor ville ikke han bare la dagen gli forbi i stillhet. 


Da jeg kom ut fra dusjen var han allerede i full gang på kjøkkenet. Jeg fikk beskjed om å slappe av, og så skulle han ordne middag. Han driter kanskje ikke hjerter eller overøser meg med roser og konfekt til hverdags, men han er absolutt flink til å få meg til å føle meg spesiell - både ved ord og handlinger, og det topper jo alt annet  Innimellom gjør han litt ekstra ut av det, sånn som i sommer da han tappet i badevannet, tente masse stearinlys på badet og fylte en bøtte full med isbiter - og Corona. Kun for at vi to skulle kose oss. Det er romantikk helt etter min smak. Sånn ukleint og avslappende!


Jeg tittet forsiktig bort på han, og så spurte jeg: "Du....Har du lest blogginnlegget mitt i dag?" Han så forundret på meg og svarte: "Nei?" -"Du trenger ikke det heller", sa jeg, med et glis om munnen. Snakk om å måtte spise sine ord!


Vi fikk med andre ord en veldig hyggelig og romantisk Valentines-feiring til syvende og sist. En avslappende kveld, der vi fikk gjort litt ekstra stas på hverandre :-)

Og så over til noe heeelt annet.. Da vi skulle legge oss fant jeg ut at jeg skulle bevege meg opp på badevekten. Den er min verste fiende om dagen, for jeg vet at det er så lite som skal til før jeg hopper både en og to kilo opp - samtidig kan jeg plutselig ha gått ned fire kilo en annen dag. Skikkelig jojo (hurra for vann) med andre ord! Uansett.. Jeg kledde av meg klærne og var klar for å "hoppe" oppå...

M- Hva tror du, Nicklas?
N- Jeg tror ikke du har gått opp noe siden forrige uke! 
M- Jeg vedder på at jeg har bikket 70...
N- Nei, det har du garantert ikke! (Hva annet skal han si? Haha!)
M- Note to self: Det er på slutten av dagen og jeg er sprengfull av mat og drikke!
M- Garantert over 70..
N- Nei, selvfø...(jeg hopper på vekten)..Husk at det er på slutten av dagen, og at du er sprengfull av mat og drikke! -utroper kjæresten med lattermild stemme!

Vekten viste litt mer enn ønskelig kan man jo si. Haha! Vi lo godt av det da. Grunnen til at jeg klarte å le sånn av det, var fordi jeg smugveide meg for kun to dager siden, og da veide jeg fem kilo mindre. Altså, det tyder på at det først og fremst er vann - og ikke minst sprengmye mat og drikke ;-)

Grunnen til at jeg er så opptatt av vekten nå i innspurten, er fordi jeg husker tilbake på forrige svangerskap, da jeg raste opp i vekt de siste ukene. Det var kiloer som var vanskelig å bli kvitt i ettertid, og det var kiloer som sørget for at jeg følte meg utilpass i mange måneder etterpå. At vekten går oppover i et svangerskap kommer man ikke utenom. Allikevel prøver jeg å være litt obs, slik at jeg ikke legger på meg mer enn nødvendig. Jeg prøver for eksempel å styre unna sukker. Det er det flere grunner til; blant annet at jeg hadde begynnende svangerskapsdiabetes i forrige svangerskap, med utslag av sukker i urinen x-antall ganger. Da spesielt i sluttfasen ;-) I dette svangerskapet har min guilty pleasure vært kakao. Nå har jeg derimot innsett at jeg må styre unna det også. Kakao og halsbrann går nemlig ikke sammen som hånd i hanske, og jeg har endt opp hengende over do ved flere anledninger kun på grunn av den kakaokoppen. Da er det plutselig ikke verdt det lenger..

Ellers er jeg straks 34 uker på vei. Det er noen lange, men spennende uker vi har foran oss nå. Jeg både gleder og gruer meg :-) Nå skal favorittfrokosten over alle frokoster spises; nemlig rugsprø med brunost. Jeg blir aldri lei. Det spises til og med som snacks på lørdagskvelden. Hektet? Mye mulig ;-)

Ha en finfin dag. Straks helg - og den skal nytes!
Klem fra meg**

6 kommentarer:

Siv Helene sa...

Så heldig du var :D Hørtes ut som en fin kveld.. Og litt artig m vekta da :) Hehe.. Jeg gikke opp 20 kg med lille.. Det er ikke bare bare og se tallene stige ! Men som regel går det nedover igjen da ! Man får jo igjen får det ♥ Absolutt verdt det !

Kommer du inn på bloggen min ? :) Har sendt invitasjon ! :)

Jona (Mammalivet i Berlin) sa...

Nommen så herlig kjærest du har!
Og ang vekten...forstår deg så godt. Det er ikke så stas på slutten, for den svinger noe så inni granskauen at man kan bli koko av det. Holder meg til maksimalt en veiing i uken, helst sjeldnere. Hørt på apoteket da jeg ble spurt ca hvor mye jeg veier da jeg skulle kjøpe medisin "sånn røffly rundt 200"
haha! Han lo godt da, gubben på apoteket.

Helene G. Kluge sa...

Du, det er en del sukker i brunosten...og det er visst ikke så mye jern heller...:-/
Jeg blir så svimmel av sukker jeg, direkte uvel, så jeg sjekket det opp(hva som var i maten)
Helene

Monica Jensen sa...

Helene:

Æsj, er det? Jaja, da får det være min "guilty pleasure" fremover. Litt må man unne seg :)

Har så lave jernlagrer, så jeg var sikker på at det var DERFOR jeg var så hektet på brunost jeg :)

Helene G. Kluge sa...

Ja, jeg fikk meg en overraskelse selv. Her er en link til der jeg leste. http://www.bramat.no/kosthold/tester/871-bramat-tester-brunost

Monica Jensen sa...

Oh jesus christ, det var virkelig ingen positiv lesning. Æsj asså! Jeg som har spist brunost med så sykt god samvittighet :/