tirsdag 19. februar 2013

Oppussing og sykdom

Den kjente redebyggingen tror jeg man faktisk ikke kommer utenom i et svangerskap. I dag har den gått litt til hodet på meg. Faktisk så langt at jeg allerede hadde "bestilt" arbeidsmann/snekkerkompis til å pusse opp kjøkkenet våres... Kjæresten kom hjem fra trening med denne beskjeden: "Jeg sier bare tre bokstaver, tre stoore bokstaver: N.E.I!" Okei da, så er det kanskje å ta seg litt vann over hodet ved å begynne på til dels unødvendig oppussing så kort tid før fødsel. Vi har nok å henge fingrene i som det er kanskje? Kjøkkenet vårt er jo faktisk ikke mer enn 4 år gammelt...!

Han har derimot lovet den hormonelle frua si - som forøvrig satt og hulket høylytt til Grey´s Anatomy med magen oppunder haka for en times tid siden - at det skal bli ny spisestue om ikke lange tiden. Hva han mener med "om ikke lange tiden" kan være noe annet enn hva jeg mener med "om ikke lange tiden", men jeg satser på at det er i boks før sommeren. Ut med det mørke, inn med det lyse = me happy! Godt mulig det er vinteren som har påvirket meg nok med sin mørke tilstedeværelse, men jeg vil helst at alt rundt meg skal være lyst og sommerlig om dagen. Det løfter humøret mitt med tusen hakk!

Ellers i dag har Teo og jeg kost oss sammen. Det startet med time hos Øre-Nese-Hals. Alt står bra til etter operasjonen, og hørselen hans er heldigvis tipp topp. Siden de hadde ledig tid ba jeg de sjekke min hørsel i samme slengen. Ganske ironisk at det faktisk viser seg at jeg er den med dårlig hørsel.. Jeg har lenge følt at hørselen til tider svikter meg på venstre øre, da spesielt når menn prater til meg og det er annet støy i rommet. Selektiv hørsel har jeg tenkt. Vel, det er nettopp bassen på venstre øre som ikke er slik den skal være - så der har vi forklaringen. Senest i helgen sa en på håndballaget til Nicklas noe til meg. Han satt til venstre for meg, og etter å ha sagt den samme tingen tre ganger, svarte jeg med et smil om munnen: "Ja, vi får se da vettu!". Hva jeg svarte på? Aner ikke. Men utifra ansiktet til de rundt meg å dømme var det helt feil svar. Nå har jeg i det minste en unnskyldning, på tross av at jeg skulle ønske at det ikke var tilfellet; jeg hører faktisk litt dårlig!

Vi dro også innom Nicklas på jobb med litt lunsj. Der var Teo skytemann, og fikk hilse på Kongen av Danmark og diverse andre kollegaer. Etter at lunsjen var vel overstått måtte jeg mer eller mindre dra lille luring med meg. På jobben til Nicklas var det nemlig veldig gøyalt! Resten av ettermiddagen tilbrakte vi hos mamma. Stille, rolig og koselig! Plutselig - helt ut av det blå - ble derimot Teo ekstremt slapp. Feberen steg fort og han klagde på vondt i hodet og vondt i kroppen. Han hadde vondt overalt. Han fikk en paracet og like etterpå sovnet han i armene mine, med en kald klut over hodet. Det er ikke ofte han blir såpass slått ut av sykdom!


Siden har han sovet. Både gjennom bilturen på vei hjem og skifting fra hverdagsklær til pysj her hjemme. Akkurat nå er han feberfri, men det er nok paraceten sin fortjeneste. Det blir derfor en ny hjemmedag i morgen. Sofakos er vår eneste plan! Sukk, sykdom. Det har det vært mye av det siste halve året. Det gjør vondt i mammahjertet når man ser sin lille fine være såpass slapp og utilpass!

Nå skal jeg krype til sengs. Med sykdom følger gjerne lite/oppstykket søvn - noe jeg forøvrig er en heldig vinner av fra før av om dagen. Sånn er det med små barn, både på innsiden og utsiden av magen. De stjeler til tider nattesøvnen. Til gjengjeld gir de vanvittig mye glede, så selvom man må vinne VM i kaffedrikking på veien er det uten tvil verdt det. Tiden flyr jo, så om ikke mange årene er det vi som må dra dem ut av sengen. Da har alle dere andre småbarn i hus som vekker dere titt og ofte. Det finnes ganske mange fordeler med å starte tidlig med forplantningen altså ;-)

Jeg titter innom i løpet av morgendagen. Har en bitteliten give away på lur nemlig!
God natt!

Ingen kommentarer: