fredag 15. mars 2013

Den vekten...

Nå er det ikke min vekt vi skal snakke om. Heldigvis. Nå er det Lykkeliten sin vekt som skal være temaet. Hun er fortsatt på innsiden av magen forresten ;-)

Jeg var på ny vekstkontroll på sykehuset i går. Forrige gang fikk jeg så positive tilbakemeldinger på vekten, så alle bekymringer kastet jeg fra meg i et lite øyeblikk. I går fikk jeg litt andre tilbakemeldinger igjen, som gjør en høygravid mamma litt ekstra bekymret (de som har fulgt meg en stund vet kanskje at jeg er full av bekymringer sånn på slutten fra før av). Først målte én lege. Hun var ikke tilfreds med målene, så hun innkalte en overlege. Nye mål ble tatt. Utifra målene til begge legene har ikke Lykkeliten vokst de siste 10 dagene, siden forrige kontroll. De gikk derfor ut ifra at forrige måling mest sannsynlig var feil. Jeg merker at jeg ikke klarer å slå meg helt til ro med; gikk ut ifra... Selvom jeg antar at de vet hva de prater om, og må derfor stole på det!


Hun ligger fortsatt 30% under gjennomsnittet (og vel så det), men viser tydelige trivselstegn i magen min. Det er et stort pluss. Navlestrengen fungerer slik den skal og det er godt med fostervann. Ny kontroll blir i påsken. Jeg håper virkelig at den ikke blir noe av, men akkurat nå ser jeg for meg overtid og vel så det. Jeg ble litt motløs i går etter ultralydtimen. Mange følelser som herjer nå på slutten merker jeg, og det siste som hjelper da er å være bekymret! 

Hvis forrige måling var feil - noe jeg håper - har hun lagt på seg litt mer enn 100 gram i uka de siste tre ukene. Det er under gjennomsnittet, da de gjerne skal legge på seg 200 gram/uke denne perioden, men hun følger i såfall sin egen kurve. Hun er estimert til å veie knappe 3000gram ved termin, hvis hun legger på seg det som er gjennomsnittelig denne siste tiden. Snakk om kontrast. Først kom storebror, som var 4014gram og 52cm lang. Nå kommer lillesøster, som ser ut til å være bitteliten... Jeg håper bare av hele mitt hjerte at hun har det fint der inne. Og så gleder jeg meg veldig til hun er på utsiden, slik at jeg kan feite hun litt opp :-)

Nå skal det sies at jeg selv var litt over 3000 gram da jeg ble født, og det var fjorten dager på overtid. Hun er nok lik sin mor der. Vekt og lengde er egentlig det samme. Det viktigste er at hun har det bra, og er frisk og fin! 

Jeg har begynt å lengte litt nå jeg... ♥ Det gjør pappaen og storebroren også! Ventetiden kan føles intens, men den er også fryktelig spennende! Nå må bare våren komme. Vi venter på at snøen skal smelte, og det vedder jeg på at Mia gjør også ;-)

4 kommentarer:

Jona (Mammalivet i Berlin) sa...

Å kjære deg... det er ikke noe stas med alle disse vektestimeringene opp og ned og frem og tilbake. Skjønner godt at du blir bekymret. MEN, slik jeg ser det, så har hun det jo bra inni magen din i og med at hun viser trivselstegn og at navlesnoren fungerer slik den skal osv. Pluss at du selv var liten da du kom til verden, og det er helst det jordmødre ser på. Vekt til mor og far og søsken. Bare se på meg f.eks: jeg føder stoore barn, men det er helt ok, for det ligger bare i genene ;)
Lykke til i tiden fremover. Kan hende jeg ikke rekker å få lest bloggen din så mye fremover når Lillebror kommer til oss. Håper du får en flott fødsel! klemmer!

Mona sa...

Høres utrolig stress ut med disse ekstra kontrollene! Håper alt er fint med lillegull og at dere snart får hilse på henne! Jeg fikk endelig møte min lille prins på onsdag, kom i full fart to uker før termin. Veide rett over 3kg så han var ikke store karen han heller! :)

Anonym sa...

Kan jeg spørre hvorfor du var på vekstenkontroll? Ditt eller jordmors ønske?:)

Monica Jensen sa...

Anonym:

Fordi jeg lå et stykke under gjennomsnittet når det kom til SF-mål og det var ingen økning på flere uker. Da ble jeg sendt til vekstkontroll og har vært på det 3-4 ganger på Ullevål. Viser seg at hun ligger 35% under, men kan jo aldri stole 100% på sånne målinger :)