fredag 8. mars 2013

Frihet, fødsel og spontanitet

Jeg har lenge prøvd å fokusere på friheten som følger med det å ha en baby på innsiden av magen i stedet for på utsiden av magen. Det har vært viktig for meg å nyte svangerskapets fordeler, med muligheten til å kunne være spontan og ta livet litt mer på sparket. For det kan man nemlig fint gjøre med en fireåring i hus. Det er litt vanskeligere med en nyfødt klump som er totalt avhengig av mammaen sin. Jeg vet veldig godt hva jeg har i vente. Det vil bli utfordringer, dårlig søvn og mangel på spontanitet - spesielt den første tiden. I tillegg vil vi plutselig ha to barn å ta vare på, som krever helt forskjellige ting, men mest av alt oppmerksomhet og kjærlighet. Jeg tror ikke at én er som én, og to er som ti - men to er allikevel dobbelt så mange som én. Det vil bli en overgang. Jeg både gruer og gleder meg!

Jeg har derfor klort meg fast til denne såkalte frihetsfølelsen, og hver gang tålmodigheten har testet meg, har jeg fokusert på friheten... Vel, det er jeg ferdig med. Let´s face it, hvor mye frihet følger det egentlig med en kropp som stopper meg fra å gjøre alt jeg ønsker og vil gjøre? Nå er plagene så mange og kroppen så vond, at den hindrer meg fra å gjøre det meste uansett. Da er det større frihet med en liten prinsesse på utsiden av magen og en (passe) fungerende kropp (vær så snill). Jeg møter derfor 37 uker gjennomført svangerskap med helt åpne kort; nå kan du komme når du vil, lille venn  Jeg er, på Søndag, innenfor terminområdet. Baby M er ikke lenger prematur. Kroppen min er mer enn klar for å se på svangerskapet som vel overstått. Nå begynner også jeg å bli psykisk klar for det som venter meg; livet som tobarnsmamma!


Nå har Teo nettopp dratt videre til pappaen sin for helgen. Det er litt rart å tenke på at dette muligens blir vår siste barnefrie helg på veldig lenge. Den skal utnyttes til det fulle. Planene er mange på kveldstid. Planene er få på dagtid. Akkurat sånn det kan være uten barn i hus ;-) Så håper jeg bare at kroppen min tillater meg denne ene helgen med festligheter. Kjæresten har nemlig bursdag i helgen, og han skal feires. Vi starter allerede i kveld, med middag ute - bare han og meg :-) Kanskje dette blir vår siste date på en god stund?

Det som er så spennende, er at man aldri vet. Baby M kan komme akkurat når hun vil. Om tre dager. Om fem uker.. Det vet ingen. Jeg sikter meg inn på påskeferien. Ser for meg at kroppen skriiiker at den er ferdig da, samtidig som jeg har rukket å bli skikkelig drittlei. Perfekt tid for fødsel med andre ord ;-)

1 kommentar:

Jona (Mammalivet i Berlin) sa...

Jeg forstår deg så godt. Det er så mange motsigende tanker i hodet på slutten. Og så HELT på slutten vil man kun ÈN ting, og det er å føde. Jeg har termin til søndag, så jeg begynner å føle meg veldig klar. Altså, jeg kunne godt født i dag, men jeg merker at jeg faktisk har enda litt å gå på før jeg er HELT ferdig. Sist gikk jeg jo 4 dager over, og den siste dagen startet jeg med å hylegråte foran jordmor og ba henne "få ut den ungen" fordi jeg rett og slett ikke ville et minutt til! Samme kvelden kom hun helt av seg selv i rekordfart, så jeg tror kanskje psyken spiller en rolle der... Men viktigst er at babyen er helt klar for å klare seg utenfor magen da:)
Lykke til, sånn i tilfelle det plutselig skjer ting. -bare ikke snik i køen, pliiis :P hehe!