søndag 10. mars 2013

Lat og sosial

I dag trosset jeg smuler og tok frokosten i senga på skikkelig bursdags-vis. Kjæresten runder halvveis til femti i dag, og det har vi stort sett feiret hele helgen. Med middag ute, øl med gode venner (jeg holdt meg naturligvis til vann - burde ikke være nødvendig å understreke det - men jeg gjør det allikevel) og i dag blir det familieselskap hjemme hos Svigermor. Den eneste som mangler er han lille fine luringen på fire år. Heldigvis kommer han hjem i kveld :-)


Vi har hatt en usedvanlig lat helg, der vi har tilbrakt mesteparten av tiden i senga. I dag er intet unntak. Vi kan faktisk ikke huske sist vi hadde en sånn helg, så det har vært innmari godt. Late dager, bare oss to. Kveldene har gått med til å være sosiale, og jeg har holdt ut lenger enn forventet - og storkost meg til tusen!

Da jeg mer eller mindre sto og dunket hodet i veggen i går ettermiddag, forsto jeg ikke helt hvordan jeg skulle holde ut kvelden. A.L.T gjorde vondt. Jeg ble hemmet på alle områder. Frustrasjonen tok overhånd og jeg innså at jeg har bitt tennene sammen alt for lenge. Klistret på meg et smil og bitt tennene sammen - det gjør jeg stort sett hver dag. Nå begynner derimot frustrasjonen å nå toppen. Jeg er lei av å ha vondt, og samtidig måtte fungere på alle områder. Jeg presser meg selv mye lenger enn hva kroppen egentlig tillater, og den som står bak "pressingen" er stort sett meg selv. Samtidig har jeg et ansvar som mamma - og jeg er mye alene i hverdagen. Ting kan ikke bare flyte da, enkelt og greit. Jeg krysser fingrene og ber til høyere makter om at kroppen er litt mer på lag etter fødsel, for nå trenger jeg en pause. I går ristet nesten kroppen min av fortvilelse!

MEN.. Kvelden ble herlig. Det var godt å være sosial. Det var godt å tilbringe tid med venner. Det var godt å føle at man var med. Det var godt å le og smile. I tillegg var det koselig å feire verdens beste kjæreste. Da de andre dro videre ut på byen, kastet jeg inn håndkleet. Nedpress og kynnere var på plass. Jeg fant ut at det var greit å gi seg mens leken var god - jeg er jo trossalt 37 uker på vei, og har kanskje ikke så mye å gjøre ute på byen i disse dager. Nicklas ble med hjem (han har allerede gått inn i "vakttjeneste" og er beredt for fødsel - selvom jeg tror det enda er noen uker igjen), og vi våknet i dag friske og opplagte. Herlig!


Nå gleder jeg meg til resten av dagen. Feire bursdagsgutten er nemlig veldig hyggelig, for han er som et lite barn når det kommer til bursdag. Store barn, store gleder? :-)

Senere kommer det en ny ukesoppdatering. Jeg har jo rundet 37 uker og er innenfor terminområdet. Det nærmer seg. Wee!

3 kommentarer:

Annette sa...

Hørtes jo digg ut med ei slik helg :) Trengs av og til. Her holder jeg på med rydding, vasking og sortering før babyen kommer. Samboeren er borte, og jeg klarer ikke vente på han :P
Kos dere med feiringa i dag :)

Mathilde sa...

Er ikke faren til baby M faren til Theo?......

Monica Jensen sa...

Mathilde:
Nei, det er han ikke :)