onsdag 13. mars 2013

Man skal være lei

Dagene går sin gang i denne gravidboblen jeg lever i om dagen. For hver dag som går blir jeg bare mer og mer klar for å møte vår lille jente - lille Mia. Når vi kommer til påsken er jeg nok sprengklar, men selv da kan det være både en og to uker igjen. I den store sammenheng er det ikke lange tiden som gjenstår uansett hvordan jeg vrir og vender på det, samtidig kan hver dag føles ut som en hel uke sånn på tampen. Man bare venter - og venter litt til. Det er stort sett det svangerskapet går ut på, å vente. Man venter på å nå de magiske 12 ukene. Da tør du endelig puste lettet ut og forberede deg på at det vil komme et nytt familiemedlem. Deretter venter du på den ordinære ultralyden. Er det en jente eller er det en gutt? Eller det aller viktigste, ser alt fint ut der inne? Er hun frisk? Du venter på spark. Du venter på at magen skal strutte. Ja, til slutt begynner du også å vente på at magen din skal bli flat igjen - du venter på fødsel. Du begynner å bli lei. Noe som forsåvidt er fullt forståelig etter nesten ni måneder som gravid. Ni måneder med venting. Ni måneder med mer eller mindre ubehag. Ni måneder med hormoner. Det er lov å være lei, da. Man skal være lei!


I dag var jeg hos jordmor. Det er en uke siden forrige gang. En uke har flydd forbi - tenk det. Det går fremover. Hun undersøkte meg, og her kommer det visse graviduttrykk. Styr unna om du rett og slett ikke bryr deg. Du er nå advart ;-) ..... Livmorhalsen er myk og moden. Jeg har også 1 cm åpning (info til de som evt. ikke vet: det er altså livmorhalsen som åpner seg, den er lenger "oppi der", og det er den som skal nå 10 cm åpning - da er det klar vei for barnet å komme ut). De til tider regelmessige "kynnerene" mine har tydeligvis en effekt. Det er fint å vite at ubehaget er godt for noe. Jeg kjenner derimot kroppen min, og vet at jeg kan gå med flere cm åpning før jeg virkelig går i fødsel. I forrige svangerskap gikk jeg med 3 cm åpning i 2-3 uker. Riene startet ikke før jeg hadde nådd 4 cm åpning og var syv dager på overtid. Med andre ord trenger det ikke å bety at det blir fødsel med det første, men kroppen driver absolutt å forbereder seg :-)


Den neste tiden er så spennende. Den er magisk. Når starter det? Hvordan starter det? Hvem er Mia? Mange spørsmål spinner rundt i hodet mitt. Av og til kan jeg få litt småpanikk. Heldigvis skjer det sjeldnere og sjeldnere for hver dag jeg nærmer meg termin. Det er det som er så fint; hele meg jobber for å forberede meg så godt det lar seg gjøre på det jeg (vi) har i vente. Et nytt lite mirakel kommer snart til verden. Det finnes jo ikke noe mer fantastisk enn det!

5 kommentarer:

mammaKine sa...

Skjønner SÅ godt hva du mener! Lykkelykke til i innspurten! Klem! :-)

Monica Jensen sa...

Tusen takk, Kine <3 Klem

Lillalavendel sa...

Skjønner veldig godt at du er lei nå, men tenker på så spennede det må være - at det kan skje når som helst!

Lykkelykke til!
-Stine

Tone sa...

Det at man blir lei er kanskje også en viktig faktor for å skulle bli klar?? Masse lykke til med fødsel, og nyt den siste tiden med spark og stor mage :)

Anonym sa...

Og jeg er SÅ lei sammen med deg... Her er jeg nå i uke 31. Kommer til å bli så glad på dine vegne når Mia er ute, men likevel SÅ misunnelig ;)

Masse masse lykke til med innspurten. Som du har sagt selv, nå er det ikke lenge til vi har prinsessene i armene, uansett hvordan vi vrir og vender på det :)

Klem Ina