søndag 3. mars 2013

Modning?

I dag er jeg 36 uker på vei, og det er nøyaktig fire uker og to dager til min termin. De siste fire ukene skal brukes til å lade batterier og gjøre klart barnerommet. Det gjenstår et par småting før jeg kan se meg fornøyd. I tillegg skal jeg nok vaske huset hundrevis med ganger og sørge for at det er fødeklart til enhver tid. Typisk rugende mamma har jeg hørt ;-) Men hva om hun plutselig overrasker oss....?

De siste par dagene har jeg hatt innmari nedpress. Ikke ubehagelig nedpress ved aktivitet som tidigere, men et konstant nedpress som svir godt. Jeg har hatt brennende vondt i ryggen. Jeg har hatt masse kynnere. I går tilbrakte jeg kvelden med "syklubb"-jentene, og kjente godt på ubehag både her og der. Heldigvis fikk jeg tilbringe kvelden i liggende stilling, med føttene i fanget til Lena, så jeg koste meg og ignorerte ubehaget så langt det lot seg gjøre. Da kvelden ble rundet av måtte jeg på do. Blod. Friskt blod. Ikke mye, men jeg fikk meg fortsatt et lite sjokk. Fire uker før termin forventer man ikke å se det!

Gårsdagens antrekk

Jeg kjørte jentene til Ski, og så dro jeg hjemover. Nedpress. Blod. Jeg vet jo hva det kan bety. Det betyr mest sannsynlig at jeg modnes. Da jeg kom hjem bestemte jeg meg etterhvert for å ringe føden. Bare for å høre de si noe alá: "Ikke noe å bry seg om, det er nok lenge til fødsel enda..!". Den hyggelige jordmoren i andre enden stilte meg flere spørsmål. Angående en viss propp (dere som har vært gravide, vet nok hva jeg prater om) og rier. Proppen gikk forrige uke, svarte jeg. Ja, ganske sikker på det. Den gikk tidlig i forrige svangerskap også. Rier? Neida, jeg har bare vondt i ryggen. Hvordan vondt i ryggen? Det brenner litt i korsryggen. Ah, det kan være rier. Sant det, det var jo sånn de første riene mine opplevdes forrige gang før det smalt til. Utover i samtalen påpekte jeg for jordmor at jeg var ikke klar for fødsel enda. Da lo hun godt og sa at det hørtes ut som babyen i magen begynte å nærme seg klar. "Det høres ut som du er på vei til å gå i fødsel", var ordene hennes. Asså, jeg har ikke vogna i hus engang, så det er jo rimelig uaktuelt...!

Forrige gang ble jeg tidlig moden til førstegangsfødende å være. Riktig nok ikke noe blod før helt tett opptil fødsel (med unntak av når jeg ble strippet). Jeg vet derfor at dette ikke trenger å bety at jeg føder i morgen, men det betyr nok at kroppen begynner å forberede seg. Eventuelt lure meg noe innmari! Da vekkerklokken til kjæresten ringte i dag morres, og han skulle videre for å spille bortekamp i Stord(!), satt vi begge to med blandede følelser. Hva hvis? Hva om? De få timene jeg har sovet i natt, har jeg sovet godt. Allikevel våkner jeg opp med nedpress, kynnere og brennende rygg i dag også. Null blod. Kjæresten spurte om jeg hadde noe vondt. Nei, var svaret mitt. Kanskje litt vondt i ryggen. Ville jo ikke virke hysterisk. Ville jo ikke ta valget for han. For vondt har jeg, men nei, jeg har da ikke rier - absolutt ikke. Er det så lurt å ta turen til Stord..? Det skjer jo sikkert ingenting - men hva om...? Jeg sa at det kunne være opp til han. Mest sannsynlig blir det ikke fødsel i dag. Mest sannsynlig blir det ikke fødsel på flere uker. Samtidig er ikke jeg synsk, og man har ingen garanti. Dilemma.


Kjæresten ringte til treneren (som også er min svigerfar). Han bestemte seg til slutt for å bli hjemme. Deretter var han klar for å dra, med beskjeden om at jeg måtte ringe hvis det var noe, og så måtte han komme seg hjem fra Stord... Og så var han usikker igjen. Han ville at jeg skulle ta valget. Det klarte ikke jeg, for jeg aner jo ingenting. Det eneste jeg vet er at jeg ikke ønsker å gå i fødsel nå. Jeg vil hvertfall bikke de magiske 37 ukene, som er om enda én uke - først da er jeg innenfor terminområdet. Han endte opp med å bli hjemme, med begrunnelsen at han kommer til å spille mange håndballkamper i livet sitt, mens det er ikke like ofte man blir pappa - og trolig hadde hodet hans vært helt andre steder i dag uansett! Jeg skal innrømme at jeg ble litt lettet..

Ellers er det mye liv i magen. Veldig mye. Det er betryggende. I morgen skal jeg purre på vognen. Jeg skal innom en fotobutikk for å spørre om råd (det nye kamaerat våres har bestemt seg for å klikke helt sinnsykt på alle måter nå som termin nærmer seg - flott!), og jeg skal ellers belage meg på fire uker til som gravid.. Og ikke vite når det vil starte, er ekstremt spennende, men samtidig en smule frusterende. Jeg liker å ha en plan, kontrollfreak som jeg er ;-) Kroppen gjør seg derimot gradvis klar. Det føler jeg at jeg har fått en bekreftelse på nå. Det er jo kanskje et godt tegn det også, nå på tampen.. Jeg vil jo ikke være gravid for alltid, mener jeg!

....men Baby M, voks deg større og sterkere i minst en uke til er du snill. Vi sees snart 

3 kommentarer:

Annette sa...

Jeg begynte å blød 18 dager før termin. To dager etter blødningen begynte ville hun ut. Men det varierer jo såklart. Spennende da. Lykke til!

Nina sa...

Spennende :) Leser med et smil, for du er så flott!
Både her og på instagram. Lykke til :)

mariannebeate.com sa...

Så spennende!! Tenk at du er så rolig. Det er vel fordi du har vært igjennom det før. Masse lykke til <3