lørdag 6. april 2013

Barseltårer

Barseltårer er et kjent fenomen. Klart denne nye tilværelsen kan være overveldende. Det er det ingen tvil om. Følelsene er til å ta og føle på, og tårene kan derfor komme lett hos mange. Barseltårer har derimot ikke vært noe jeg har kjent på tidligere. Hvorfor gråte når man er så lykkelig? Vel, denne gangen kommer det litt tårer. De dukket opp i dag. Teo dro nemlig videre til pappaen sin for helgen nå i ettermiddag. Denne uken har jeg savnet han enormt, og derfor var det ekstra sårt å sende han avgårde etter kun ett døgn sammen. Det river i mammahjertet mitt. Jeg vil ha begge barna mine her hos meg. Den følelsen - å se dem sammen - er nemlig en av de beste følelsene jeg har kjent på noensinne!


Jeg visste i forkant at det kom til å bli ekstra sårt med "barnefrie helger" når Mia kom til verden. Det føles så unødvendig å sende han bort når jeg har et barn hjemme uansett. Samtidig så er det sånn situasjonen er, og Teo storkoser seg hos pappaen sin. Allikevel tar det nok litt tid før jeg vender meg til det. Savnet etter han er nemlig helt ekstremt nå. Gutten min - verdens mest omsorgsfulle fireåring, snilleste storebror og morsomste apekatt. Det skal bli godt å få han hjem på søndag. Da er familien vår fulltallig igjen!

Jeg prøver å si til meg selv at han har nok godt av lek og morro i helgen med pappaen sin, samtidig som vi har godt av å hente inn litt krefter etter en hektisk uke. Mye av helgen vil gå med til amming og melkeproduksjon, og nå kan jeg sette av tid til det med god samvittighet. På tross av at fornuften sier at det er ok, gjør savnet meg både lettrørt og litt tårevåt - akkurat slik jeg forventet at det kom til å bli på forhånd. Det er kanskje flere i samme situasjon som har kjent på de samme følelsene? 

Ellers har vi hatt en herlig dag sammen. Vi har fartet til sykehuset for veiing og blodprøver, vi har kjøpt storebrorgave og ellers har vi bare surret her hjemme. Tiden har flydd (virkelig - tiden flyr med to barn - det gjelder å nyyte denne tiden for alt i verden), men vi har kost oss som bare det. Storebror er allerede en overbeskyttende liten gutt, som tørket noen tårer når lillesøster fikk stikk i foten sin i dag. Når barnepleieren hjalp til med amming, og spøkte med at hun ville beholde lille tulla, ble Teo bestemt og kom med ordene: "Gi Mia tilbake til mamma, jeg vil ha med babyen min hjem!" Vi forsikrer han ofte om at alt er fint og flott, og at han ikke trenger å bekymre seg. Mia har det bra. Men det er vel bare han som er en typisk storebror. Flink og god er han i hvertfall!

Nå er lille frøken god og mett. Kun ved hjelp av puppen. Halleluja! Det begynner å gå seg til :-) Hun er så nydelig. Jeg er helt forelsket i den lille jenta mi. Nå skal jeg ta med både hun og kjæresten inn i senga. En god natt søvn har man godt av. Det hjelper nok på både barseltårer og overskuddet :-) 
God natt, tittere!

2 kommentarer:

Hege sa...

Barseltårer ja.. man blir jo så sår for små ting. Husker vi satt i kantina på hotellet og spiste. Tårene bare rant.. for tenk om bikkja hjemme trodde vi hadde forlatt henne;-)

Frøken K sa...

Barseltårer, ja. Hos meg rant tårene uten noensomhelst grunn. Mannen kikket fortvilet på meg mens jeg febrilsk forsøkte å forklare at jeg ikke visste hvorfor jeg gråt.. Haha. For et syn...