mandag 29. april 2013

Ett skritt nærmere friskmelding

Jeg titter innom - fra sofakroken. Endelig hjemme hos familien min! Den følelsen er ubeskrivelig deilig!

Enda har jeg en god vei å gå før jeg er hundre prosent frisk. Det var en heavy brystbetennelse jeg fikk pådratt meg. Nå må jeg pumpe meg hver 2.time døgnet rundt, med en real pumpemaskin. Jeg har fortsatt betennelse i brystet som kommer ut under pumping. Når jeg omsider er ferdig med betennelsen vurderer jeg sterkt å legge ammingen på hylla. Det er dog litt av en prosess det også. Jeg må binde brystene stramt til kroppen og leve flere dager med spreng. Etter å ha hatt veldig masse smerter den siste uken klarer jeg ikke helt å psyke meg opp til mer smerter - enda. Fortsatt er jeg jo ikke helt smertefri. Vi får se hva tiden viser. Èn ting som derimot er sikkert er at jeg er livredd for å få brystbetennelse igjen, og så lenge jeg ammer er det en risiko at jeg får det!

Nå ser jeg ut som en kjøttkake. I går fikk jeg plutselig en allergisk reaksjon på antibiotikaen, og fikk røde prikker på hele kroppen. Absolutt HELE kroppen. Akkurat som at jeg ikke har hatt nok nå...! Legen vurderte å ta meg av antibiotika, men det reagerte både jeg og flere andre på sykehuset på, så nå prøver jeg ut en annen kur. Utslettet har foreløpig ikke roet seg. I morgen må jeg tilbake til sykehuset for en legetime. Da blir jeg forhåpentligvis litt klokere, både når det gjelder antibiotika og prosessen videre. Jeg lengter etter å bli helt frisk, slik at jeg får kost meg. Hittil føler jeg barseltiden har flydd avgårde til smerter. Lille nurket mitt er straks fire(!) uker gammel. Tiden glir ut av hendene mine, mens jeg kjemper mot sykdom. Det var jo ikke sånn det skulle være. Kjenner klumpen i halsen bygger seg opp bare jeg tenker på det. Vær så snill, la den kommende tiden bli bra. Jeg synes jeg fortjener det nå!

Tårer har det vært mange av den siste uka. Jeg har trolig hatt den tøffeste uken i mitt liv. Både fysisk og psykisk. Å være borte fra barna mine har gjort vondt i mammahjertet. Pluss på hormonene som herjer med tanke på at jeg fødte for kort tid siden, så kan dere jo bare tenke dere. Barseltårer har fått en ny mening! Kroppen min har virkelig fått kjørt seg. Svangerskap. Smerter. Fødsel. Smerter. Amming. Brystbetennelse. Helvete på jord. Nå må det roe seg snart. Det fortjener jeg, og det fortjener hvertfall barna mine. Jeg har en fireåring som savner mammaen sin noe innmari. Jeg savner også å være mammaen hans, som har overskudd og ork til lek og morro. Jeg vil være den lekende mammaen jeg var. Ikke bare en mamma som gir respons fra sofaen.. Teo fortjener å få tilbake mammaen sin!

Nå skal jeg slappe av, pumpe meg, amme og så skal jeg krype ned i den gooode senga mi. I morgen er jeg forhåpentligvis et liite skritt nærmere friskmelding. Jeg lever i ullundertøy og bruker vindjakke så fort jeg går ut av døren. Man kan med andre ord ikke se på meg at det er vår ;-)

Takk for alle gode ønsker og tilbakemeldinger den siste uken - vi sees 

7 kommentarer:

Monika Taarneby sa...

Så bra at du er hjemme igjen :) Satser på at det blir enklere fra nå av...jeg fikk medisiner for å stoppe melkeproduksjonen da jeg slutta å pumpe meg da guttungen var baby ,han var prematur så jeg ammet ham aldri...han var for svak til å suge ut melk selv, og da han var sterk nok så var han blitt så vant til flaske at han ikke gadd suge...
Massevis med lykke til med videre tilfriskning :)
klemmer fra Monika

Véronique sa...

Velkommen hjem igjen :)

Klem

Monica Jensen sa...

Monika:
Synes du det gikk greit å slutte med amming? Jeg har jo en voldsom produksjon i høyre bryst. Vil ikke ta pillen, det er så mange mulige bivirkninger ved den, så er så skeptisk!

Tusen takk <3 Klem tilbake :)

Veronique:
Tusen takk <3 Klem

Jona (Mammalivet i Berlin) sa...

Jeg forstår deg så altfor godt Monica. De siste innleggene dine har tatt meg 3,5år tilbake i tid til da jeg fødte 1.mann og fikk betennelse i begge bryst.

Innlagt på akutten, intravenøs AB og pumping døgnet rundt. Det føles så ufattelig urettferdig å være i den situasjonen når "alle andre" får lov til å kose seg med babyen sin.
Det ble veldig mye tårer. Forståelig nok.
Jeg var også mye sint. Fryktelig sint. Man blir jo frarøvet barseltiden!

Jeg måtte pumpe meg i 5 uker etter at jeg kom hjem fra sykehuset, for å bli helt frisk, og for å langsomt trappe ned produksjonen uten å få for mye spreng. -den melkesprengen er livsfarlig for meg. Jeg får betennelse med EN gang.

Så kjære vakre deg, jeg lider med deg når jeg leser! Har tenkt kjempemye på deg i det siste og håpet at kroppen din snart tar til fornuft og blir frisk.

Ang det å slutte å amme... jeg sverget på at jeg skulle slutte når jeg kom hjem fra sykehuset, men etter ALL den jobben jeg gjorde og alt slitet, så ble det faktisk til at jeg følte det var bortkastet å slutte. Så jeg fortsatte å amme, og fikk ikke betennelse en eneste gang til i hele ammeperioden.

Dette ble langt, men jeg måtte bare sende min støtte og jeg vil at du skal vite at jeg bryr meg, faktisk.

Stor klem!

Cecilie rørvik sa...

Godt å høre at du er hjemme. Det er nok den beste medisin for dere alle og ikke minst for deg og kroppen din!! Håper det roer seg med utslettet, også ville jeg bare si at du må være forsiktig med såpe osv. hvis du orker å vaske deg i det hele tatt.. :( ! Hvis du gjør det så må du bruke Neutral produkter. også vaskemiddelet. tenker at du må være forsiktig med å irritere huden osv med parabener og skjit.. nå når du er så sensitiv i kroppen.

Syns søren meg du er RÅTØFF !!! Hadde brystbetennelse i en mild variant og syns det var J---- vondt!

God bedring søta!! <3

Anonym sa...

du er så tøff! Og jeg føler så veldig med deg! Håper virkelig formen din kommer seg nå:) Tenker masse på deg og den fine familien din<3

Anonym sa...

Jeg har litt samme erfaring som Jona her. Tett melkegang = betennelse = legevakt = antibiotika osv... Jeg amma i alle mulige vinkler for å få underkjeven til de små rundt hele brystet. Heia kustillingen, hehe.. Livredd for å ikke få tømt alle melkegangene. Pluss mye pumping som vil si mye melk og alt vått alltid. Men heller det enn betennelser. Pakket meg inn med mye ullvatt. Det fungerte etterhvert for meg. Og fra ca tre mnd ble det mer kos enn slit med ammingen.

Men alle kropper er forskjellige, og jeg har ikke vært så syk at jeg måtte legges inn. Så lytt til kroppen din. Det viktigste er at du blir bedre og igjen kan kose deg med barna dine :)

Hilsen Lene
(Mamma til en gutt på snart tre og ei jente på fem mnd)